Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Bilete. Litteratur
Ingen redigeringsforklaring |
(Bilete. Litteratur) |
||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
=== Strandsittere === | === Strandsittere === | ||
:Se også [[Leksikon:Strandsitter|egen artikkel om strandsittere]]. | :Se også [[Leksikon:Strandsitter|egen artikkel om strandsittere]]. | ||
{{thumb|Sogndal - no-nb digifoto 20160217 00070 NB MIT FNR 00884.jpg|Tettstedet [[Sogndalsfjøra]] vokste fram på 1700-tallet som en ansamling av plassfolk (strandsittere) som bygde hus på allmenningsgrunn ved strandkanten, de fleste uten tilliggende jord. I 1801 bodde det 222 mennesker der, fattige familier som i hovedsak levde av fiske og dagarbeid på gardene i bygda. I 1855 hadde folketallet økt til 485, og da var det oppstått et mye mer differensiert næringsliv med mange håndverkere og forskjellig slags handelsvirksomhet. (Se Engesæter, Aa. 1981.)|Fotograf ukjent. Bildet trolig tatt ca. 1930-1950.}} | |||
Strandsittere var den tredje kategorien i forordningen av 1752. I likhet med husmannsbetegnelsen har «strandsitter» skiftet betydningsinnhold over tid. På 1600-tallet var strandsitterne gjerne folk som drev borgerlig næring (gjestgiveri, handel, håndverk) på strandsteder ved elveoser, havner og liknende møtepunkter for frakt og samferdsel til lands og til vanns.<ref>Drange 2008:73-74.</ref> De kom gjerne fra byen, og kunne også være innvandrede skotter, engelskmenn og av andre nasjonaliteter. På 1700- og 1800-tallet festet så strandsitterbetegnelsen seg mest til husmenn bosatt på strandsteder eller andre steder ved sjøen, altså slik det brukes i forordningen fra 1752. De var oftest «bygselshusmenn». | Strandsittere var den tredje kategorien i forordningen av 1752. I likhet med husmannsbetegnelsen har «strandsitter» skiftet betydningsinnhold over tid. På 1600-tallet var strandsitterne gjerne folk som drev borgerlig næring (gjestgiveri, handel, håndverk) på strandsteder ved elveoser, havner og liknende møtepunkter for frakt og samferdsel til lands og til vanns.<ref>Drange 2008:73-74.</ref> De kom gjerne fra byen, og kunne også være innvandrede skotter, engelskmenn og av andre nasjonaliteter. På 1700- og 1800-tallet festet så strandsitterbetegnelsen seg mest til husmenn bosatt på strandsteder eller andre steder ved sjøen, altså slik det brukes i forordningen fra 1752. De var oftest «bygselshusmenn». | ||
| Linje 225: | Linje 226: | ||
*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | *''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | ||
*Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | *Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | ||
*Engesæter, Aage: «Husmenn i tettstader» i Timberlid, A. (red.) ''For Pladsen skal han slide...,'' Tiden Norsk Forlag. Oslo 1981. | |||
*Holmsen, R. Frimanslund: ''Gårdssamfunn og grannesamfunn,'' Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970. | *Holmsen, R. Frimanslund: ''Gårdssamfunn og grannesamfunn,'' Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970. | ||
*Löfgren, Orvar: ... | *Löfgren, Orvar: ... | ||