Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
Ingen redigeringsforklaring |
(Utbygging) |
||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
[[Østlandet]] og [[Trøndelag]] er blitt betraktet som hovedområder for husmannsvesenet. Spesielt var det utbredt i området med relativt store gårder, som [[Hedmarken]], [[Gudbrandsdalen]], [[Buskerud]] opp til [[Sigdal]] og [[Flå]], [[Telemark]] opp til [[Seljord]] samt bygdene innover i Trondheimsfjorden. | [[Østlandet]] og [[Trøndelag]] er blitt betraktet som hovedområder for husmannsvesenet. Spesielt var det utbredt i området med relativt store gårder, som [[Hedmarken]], [[Gudbrandsdalen]], [[Buskerud]] opp til [[Sigdal]] og [[Flå]], [[Telemark]] opp til [[Seljord]] samt bygdene innover i Trondheimsfjorden. | ||
Men husmannsvesenet kunne distriktsvis være sterkt utbredt også i andre deler av landet. Typiske husmannsstrøk på [[Vestlandet]] var for eksempel [[Indre Sogn]], enkelte bygder i [[Møre og Romsdal]] og på [[Sørvestlandet]] særleg i distrikt som [[Sunnhordland]], [[Haugalandet]] og [[Ryfylke]]. I sistnevnte distrikt er det påvist et etablert husmannsvesen allerede på begynnelsen av 1600-tallet, tilknyttet skogbruket og trelasthandelen som blomstret langs Ryfylkefjorden i «[[hollendertiden]]». | Men husmannsvesenet kunne distriktsvis og i enkelte bygder være sterkt utbredt også i andre deler av landet. Typiske husmannsstrøk på [[Vestlandet]] var for eksempel [[Indre Sogn]], enkelte bygder i [[Møre og Romsdal]] og på [[Sørvestlandet]] særleg i distrikt som [[Sunnhordland]], [[Haugalandet]] og [[Ryfylke]]. I sistnevnte distrikt er det påvist et etablert husmannsvesen allerede på begynnelsen av 1600-tallet, tilknyttet skogbruket og trelasthandelen som blomstret langs Ryfylkefjorden i «[[hollendertiden]]». Flere steder oppstod det små tettbebyggelser av husmenn (strandsittere, se nedenfor) ved strandkanten langs fjordene. Typiske eksempler er [[Sogndalsfjøra]], [[Viksøyri]] og [[Lærdalsøyri]] i [[Sogn og Fjordane]].<ref>Engesæter, Aa. 1981.</ref> | ||
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. | På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. | ||
Husmannsvesenet i [[Nord-Norge]] har vært mindre systematisk undersøkt enn de «typiske» husmannsdistriktene i Sør-Norge. I landsdelen som helhet var da også husmannsvesenet mindre fremtredende. Men som på Vestlandet fantes det i Nord-Norge bygder og distrikter der husmannsvesenet var sterkt til stede. En undersøkelse fra [[Lofoten]] i perioden 1880-1940 slår fast at det lå husmannsplasser under de fleste gardene der.<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:34-35.</ref> I [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] og [[Gimsøy kommune|Gimsøy]] var det garder med opp til 10 husmenn. Det vanlige var ellers fra en til tre plasser pr. gard. I fiskeværene i de samme distriktene, som f.eks. [[Å]], [[Sørvågen]], [[Reine]] og [[Sund |Sund]] i [[Vest-Lofoten]] og [[Hopen (Lofoten)|Hopen]] og og [[Ørsnes]] på [[Austvågøy]], var det i perioden 1880-1940 konsentrasjoner av fra 10 til 20 husmannsfamilier.<ref>Bugge, E. Hellerdal, K. 1976:38.</ref> | |||
==Kategorier== | ==Kategorier== | ||
| Linje 81: | Linje 83: | ||
Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | ||
Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra [[Eidsvoll]] til [[Arendal]] og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i [[Orkdal]], og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], og rundt de andre gruvene og smelteverkene i distriktet.<ref>Sprauten, K. 2004:86.</ref> Bondeføreren og tiltaksmannen [[Hans Barlien]] etablerte i 1820-åra nærmere 30 husmannsplasser under sin gard Årgård i Namdalseid, trolig med tanke på arbeidskraft til glassverket som han bygde opp der på den tida. | Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra [[Eidsvoll]] til [[Arendal]] og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i [[Orkdal]], og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], og rundt de andre gruvene og smelteverkene i distriktet.<ref>Sprauten, K. 2004:86.</ref> Bondeføreren og tiltaksmannen [[Hans Barlien]] etablerte i 1820-åra nærmere 30 husmannsplasser under sin gard Årgård i Namdalseid, trolig med tanke på arbeidskraft til glassverket som han bygde opp der på den tida. Så seint som begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste husmennene i Gimsøy i Lofoten i gruvedriften på [[Smorten]] og i [[Vattenfjord]].<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:35.</ref> | ||
Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere i fordelingen av rettigheter og plikter. Forholdene kunne ytterligere kompliseres der grunneieren var en godseier som bortbygslet gardene til leilendingsbønder, som i sin tur da kunne komme i et husbondsforhold til plassfolket på gardene. Ved Løkken rundt år 1700 hadde verksarbeiderne arbeidsplikt overfor gardbrukerne de leide plasser av. Men da trondheimskjøpmannen og godseieren [[Hans Hornemann]] anla 80 plasser på to garder han hadde kjøpt ved Løkken, ble verksarbeiderne som flytta inn der, ikke pålagt arbeidsplikt verken for ham eller for noen annen husbond.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere i fordelingen av rettigheter og plikter. Forholdene kunne ytterligere kompliseres der grunneieren var en godseier som bortbygslet gardene til leilendingsbønder, som i sin tur da kunne komme i et husbondsforhold til plassfolket på gardene. Ved Løkken rundt år 1700 hadde verksarbeiderne arbeidsplikt overfor gardbrukerne de leide plasser av. Men da trondheimskjøpmannen og godseieren [[Hans Hornemann]] anla 80 plasser på to garder han hadde kjøpt ved Løkken, ble verksarbeiderne som flytta inn der, ikke pålagt arbeidsplikt verken for ham eller for noen annen husbond.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | ||
| Linje 110: | Linje 112: | ||
:Se også [[Leksikon:Strandsitter|egen artikkel om strandsittere]]. | :Se også [[Leksikon:Strandsitter|egen artikkel om strandsittere]]. | ||
{{thumb|Sogndal - no-nb digifoto 20160217 00070 NB MIT FNR 00884.jpg|Tettstedet [[Sogndalsfjøra]] vokste fram på 1700-tallet som en ansamling av plassfolk (strandsittere) som bygde hus på allmenningsgrunn ved strandkanten, de fleste uten tilliggende jord. I 1801 bodde det 222 mennesker der, fattige familier som i hovedsak levde av fiske og dagarbeid på gardene i bygda. I 1855 hadde folketallet økt til 485, og da var det oppstått et mye mer differensiert næringsliv med mange håndverkere og forskjellig slags handelsvirksomhet. (Se Engesæter, Aa. 1981.)|Fotograf ukjent. Bildet trolig tatt ca. 1930-1950.}} | {{thumb|Sogndal - no-nb digifoto 20160217 00070 NB MIT FNR 00884.jpg|Tettstedet [[Sogndalsfjøra]] vokste fram på 1700-tallet som en ansamling av plassfolk (strandsittere) som bygde hus på allmenningsgrunn ved strandkanten, de fleste uten tilliggende jord. I 1801 bodde det 222 mennesker der, fattige familier som i hovedsak levde av fiske og dagarbeid på gardene i bygda. I 1855 hadde folketallet økt til 485, og da var det oppstått et mye mer differensiert næringsliv med mange håndverkere og forskjellig slags handelsvirksomhet. (Se Engesæter, Aa. 1981.)|Fotograf ukjent. Bildet trolig tatt ca. 1930-1950.}} | ||
Strandsittere var den tredje kategorien i forordningen av 1752. I likhet med husmannsbetegnelsen har «strandsitter» skiftet betydningsinnhold over tid. På 1600-tallet var strandsitterne gjerne folk som drev borgerlig næring (gjestgiveri, handel, håndverk) på strandsteder ved elveoser, havner og liknende møtepunkter for frakt og samferdsel til lands og til vanns.<ref>Drange 2008:73-74.</ref> De kom gjerne fra byen, og kunne også være innvandrede skotter, engelskmenn og av andre nasjonaliteter. På 1700- og 1800-tallet festet så strandsitterbetegnelsen seg mest til husmenn bosatt på strandsteder eller andre steder ved sjøen, altså slik det brukes i forordningen fra 1752. De var oftest «bygselshusmenn». | Strandsittere var den tredje kategorien i forordningen av 1752. I likhet med husmannsbetegnelsen har «strandsitter» skiftet betydningsinnhold over tid. På 1600-tallet var strandsitterne gjerne folk som drev borgerlig næring (gjestgiveri, handel, håndverk) på strandsteder ved elveoser, havner og liknende møtepunkter for frakt og samferdsel til lands og til vanns.<ref>Drange 2008:73-74.</ref> De kom gjerne fra byen, og kunne også være innvandrede skotter, engelskmenn og av andre nasjonaliteter. På 1700- og 1800-tallet festet så strandsitterbetegnelsen seg mest til husmenn bosatt på strandsteder eller andre steder ved sjøen, for eksempel i fiskevær, altså slik det brukes i forordningen fra 1752. De var oftest «bygselshusmenn». | ||
Men strandsitterne også av «husmannstypen» på 1700- og 1800-tallet var engasjert i en mer allsidig næringsvirksomhet enn den gjengs husmannen i innlandet. Som et eksempel kan nevnes strandsitterne på Orkdalsøra i Sør-Trøndelag. Eksempelet demonstrerer samtidig det poenget at skillet mellom bygselshusmenn og arbeidshusmenn var glidende. Med referanse til bygdeboka for Orkdal, gir Knut Sprauten følgende framstilling av strandsitterne på Øra: «De hadde en plass med tre-fire mål jord, og svarte avgift, dels med arbeid, dels med penger. De var langt mer mobile enn bygdas husmenn. De hadde naust, båt og fiskeutstyr og deltok i sildefiske og drev jektefart med ved, slakt og tjære i lasten. De fraktet med seg sild, fisk, salt og kramvarer og drev tuskhandel, laget brennevin og drev aktiviteter som var knyttet til gjestgivervirksomheten ved Orkdalsøra.»<ref>Sprauten, K. 2004:86. Han refererer til A.Skrondal: Orkdalsboka II, s. 112.</ref> | Men strandsitterne også av «husmannstypen» på 1700- og 1800-tallet var engasjert i en mer allsidig næringsvirksomhet enn den gjengs husmannen i innlandet. Som et eksempel kan nevnes strandsitterne på Orkdalsøra i Sør-Trøndelag. Eksempelet demonstrerer samtidig det poenget at skillet mellom bygselshusmenn og arbeidshusmenn var glidende. Med referanse til bygdeboka for Orkdal, gir Knut Sprauten følgende framstilling av strandsitterne på Øra: «De hadde en plass med tre-fire mål jord, og svarte avgift, dels med arbeid, dels med penger. De var langt mer mobile enn bygdas husmenn. De hadde naust, båt og fiskeutstyr og deltok i sildefiske og drev jektefart med ved, slakt og tjære i lasten. De fraktet med seg sild, fisk, salt og kramvarer og drev tuskhandel, laget brennevin og drev aktiviteter som var knyttet til gjestgivervirksomheten ved Orkdalsøra.»<ref>Sprauten, K. 2004:86. Han refererer til A.Skrondal: Orkdalsboka II, s. 112.</ref> | ||
| Linje 222: | Linje 224: | ||
Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | ||
*Bjørkvik, Halvard: Avsnittet om Norge under oppslagsordet Husmand i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], bd. ?, 19xx. | *Bjørkvik, Halvard: Avsnittet om Norge under oppslagsordet Husmand i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], bd. ?, 19xx. | ||
*Bugge, Eva og Hellerdal, Kirsten: «Husmenn i Lofoten», i ''Dugnad.'' Tidsskrift for etnologi, nr. 2/1976. | |||
*Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | *Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | ||
*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | *Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | ||