Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Et arbeidssystem == | == Et arbeidssystem == | ||
<onlyinclude>I et videre perspektiv kan en se husmannsvesenet som et ''arbeidssystem'', en av flere | <onlyinclude>I et videre perspektiv kan en se husmannsvesenet som et ''arbeidssystem'', en av flere tenkelige måter å skaffe tiltrengt arbeidskraft til landbruket og levebrødsmuligheter for nye familier i et førindustrielt samfunn. Fordelen med husmannsvesenet i denne sammenhengen var at det sikret stabil arbeidskraft til en næring som mest var avhengig av sesongarbeidskraft, ikke heltidsansatte arbeidere. Unge mennesker uten utsikt til å arve gard eller annen næring, kunne i en husmannsplass se muligheten til å stifte egen familie. | ||
Husmannsstanden ble et reservoar av arbeidskraft også til andre næringer enn det rene jordbruket, så som skogbruk og bergverk, håndverksnæringer osv.</onlyinclude> | Det kan vere hensiktsmessig å se husmannsvesenet i forhold til et bredt anvendelig skjema over agrarbefolkningen (sysselsatte i jordbruket) med hensyn fordeling av disposisjonsrett (ikke nødvendigvis eiendomsrett) til bruksenhetene i jordbruket: | ||
:1. Storbondehushold. (Trekker til seg arbeidskraft utenfra, dvs. at gardbrukerfamilien disponerer mer jord enn den kan drive ved egen hjelp.) | |||
:2. Familiebrukshushold (subsistenshushold). (Brukerfamilien disponerer tilstrekkeleg jord til eget opphold og ved egen drift.) | |||
:3. Småbrukshushold. (Brukerfamilien avgir arbeidskraft utenfor bruket, dvs. at den disponerer for lite jord til eget opphold.) | |||
:4. Landproletariat. (Sysselsatte i jordbruket som ikke disponerer eget jordbruk.) | |||
Plassfolket (husmenn med jord) plasserer seg i kategori 3 i dette skjemaet. Husmenn uten jord tilhører kategori 4 sammen med tjenestefolk, dagleiere og andre eiendomsløse jordsarbeidere | |||
Kategori 1 forutsetter eksistensen av 3 og/eller 4, og for kategori 4 sitt vedkommende er forutsetningen gjensidig. Kategori 3 derimot forutsetter ikkje nødvendigvis storbønder, dersom det er andre arbeidsgivere innen rekkevidde. (Men undergruppa «husmenn med jord» finnes likevel ikke uten gardbrukere som eier/disponerer grunnen som plassene hører inn under.) | |||
Husmannsstanden ble et reservoar av arbeidskraft også til andre næringer enn det rene jordbruket, så som skogbruk og bergverk, håndverksnæringer osv.</onlyinclude> Arbeidssystemer som liknet husmannsvesenet utviklet seg i tidlig moderne tid over store deler av Europa, under varierende juridiske og praktiske former. Særlig i [[protoindustri|protoindustrialiserte]] områder, og der et storskala handelsjordbruk var utbredt, kom slike ordninger både tidligere og fikk en større utbredelse enn det norske husmannsvesenet. Men der ble også proletariseringen på landsbygda drevet lenger, idet en satset på ren lønnsarbeidskraft (ansatte gardsarbeidere, dagleiere, husmenn uten jord) framfor den delvis sjølberga husmannskategorien. | |||
== Husbondsforholdet == | == Husbondsforholdet == | ||