Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Husmannsgruppa var preget av et rikt mangfold, både når det gjaldt status i lokalsamfunnet, [[familieøkonomi]] og yrkesorientering, men må som helhet sies å ha vært en underklasse på landet. Kategorisering innad i gruppa/standen/klassen kan foretas etter forskjellige kriterier, og myndigheter og historikere har operert med forskjellige inndelinger for forskjellige formål. Grunnleggende er ressursgrunnlaget på plassen (eget jordbruk eller ikke, størrelsen på plassen). Et annet kriterium var hvor vidt det var plassfamilien sjøl eller husbonden som hadde bekostet rydding og oppdyrking av plassen. Avstanden til husbondsgarden ville spille inn på forskjellig vis, spesielt hva gjelder de praktiske mulighetene for anvendelsen av arbeidsplikt, husbondens kontroll med bruken av plassen ogplassfamiliens gjøren og laden, osv. Adgang til arbeids- og yrkesmuligheter utenom gardsarbeidet hos husbonden ville danne forskjeller på husmannskategorier, for eksempel om det innen rekkevidde fantes sagbruk, verksdrift av ymse slag, fiskeri og skogsdrift. | Husmannsgruppa var preget av et rikt mangfold, både når det gjaldt status i lokalsamfunnet, [[familieøkonomi]] og yrkesorientering, men må som helhet sies å ha vært en underklasse på landet. Kategorisering innad i gruppa/standen/klassen kan foretas etter forskjellige kriterier, og myndigheter og historikere har operert med forskjellige inndelinger for forskjellige formål. Grunnleggende er ressursgrunnlaget på plassen (eget jordbruk eller ikke, størrelsen på plassen). Et annet kriterium var hvor vidt det var plassfamilien sjøl eller husbonden som hadde bekostet rydding og oppdyrking av plassen. Avstanden til husbondsgarden ville spille inn på forskjellig vis, spesielt hva gjelder de praktiske mulighetene for anvendelsen av arbeidsplikt, husbondens kontroll med bruken av plassen ogplassfamiliens gjøren og laden, osv. Adgang til arbeids- og yrkesmuligheter utenom gardsarbeidet hos husbonden ville danne forskjeller på husmannskategorier, for eksempel om det innen rekkevidde fantes sagbruk, verksdrift av ymse slag, fiskeri og skogsdrift. | ||
===Husmenn med jord=== | ===Husmenn med og uten jord=== | ||
{{thumb|Fuglesangen2.jpg|[[Fuglesangen under Hedemarken]], Eidsberg i Østfold.}}Hadde husmannsplassen et jordstykke som var stort nok til å kunne drive sitt eget jordbruk, ble husmannen kalt husmann med jord. De hadde en plass med åker og eng, beiterett i utmark og gjerne en [[seter]]. Størrelsen på plassene varierte mye, og selv om de fleste var avhengig av inntekter fra annet arbeid for å klare seg, kunne plassen være av størrelse med et brukbart småbruk. Tidvis var den største forskjellen fra et selvstendig bruk at husmannen ikke selv eide plassen. | {{thumb|Fuglesangen2.jpg|[[Fuglesangen under Hedemarken]], Eidsberg i Østfold.}}Hadde husmannsplassen et jordstykke som var stort nok til å kunne drive sitt eget jordbruk, ble husmannen kalt husmann med jord. De hadde en plass med åker og eng, beiterett i utmark og gjerne en [[seter]]. Størrelsen på plassene varierte mye, og selv om de fleste var avhengig av inntekter fra annet arbeid for å klare seg, kunne plassen være av størrelse med et brukbart småbruk. Tidvis var den største forskjellen fra et selvstendig bruk at husmannen ikke selv eide plassen. | ||
Den typiske husmannsplassen var likevel for en svært liten enhet å regne med hensyn til jordbruksproduksjon. Ca. år 1800 er det beregnet at husmannsplassene utgjorde 34% av driftsenhetene i jordbruket, men stod for bare 12-14% av produksjonen.<ref>NØH:...</ref> | Den typiske husmannsplassen var likevel for en svært liten enhet å regne med hensyn til jordbruksproduksjon. Ca. år 1800 er det beregnet at husmannsplassene utgjorde 34% av driftsenhetene i jordbruket, men stod for bare 12-14% av produksjonen.<ref>NØH:...</ref> | ||
De fleste plassene lå nær eiergården (innmarkshusmenn, se nedenfor), og kunne bli innlemmet i den dersom det var mer hensiktsmessig for eieren. En annen viktig forskjell fra en selvstendig gård var at husmannen oftest hadde arbeidsplikt på eiergården. I onna måtte han derfor først jobbe på eiergården, og så på sin egen plass. Vår- og høstonn var derfor en ekstra krevende tid for husmenn, og deres avlinger kunne bli dårligere fordi de på det optimale tidspunktet for såing og innhøsting måtte være et annet sted. Arbeidsplikten omfattet ofte også andre familiemedlemmer | De fleste plassene lå nær eiergården (innmarkshusmenn, se nedenfor), og kunne bli innlemmet i den dersom det var mer hensiktsmessig for eieren. En annen viktig forskjell fra en selvstendig gård var at husmannen oftest hadde arbeidsplikt på eiergården. I onna måtte han derfor først jobbe på eiergården, og så på sin egen plass. Vår- og høstonn var derfor en ekstra krevende tid for husmenn, og deres avlinger kunne bli dårligere fordi de på det optimale tidspunktet for såing og innhøsting måtte være et annet sted. Arbeidsplikten omfattet ofte også andre familiemedlemmer. | ||
Var derimot husmannsplassen uten noen nevneverdig jordlapp, ble han kalt husmann uten jord. De bygslet en tomt, med minimalt med åker og eng. Det var gjerne nok eng til å få noen få husdyr, og nok åker til å ha en stor kjøkkenhage. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte bygselshusmenn (se nedenfor). | |||
Var derimot husmannsplassen uten noen nevneverdig jordlapp, ble han kalt husmann uten jord. De bygslet en tomt, med minimalt med åker og eng. Det var gjerne nok eng til å få noen få husdyr, og nok åker til å ha en stor kjøkkenhage. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte bygselshusmenn. | |||
Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge folketellingan 1855 ca. 65.00 husmenn med jord (75 %) og 22.000 uten jord (25 %). | |||
=== Verks- og brukshusmenn === | === Verks- og brukshusmenn === | ||
Der det fantes gruver og smelteverk, glassverk eller annen | Der det fantes gruver og smelteverk, større sagbruksvirksomhet, glassverk eller annen protoindustriell fabrikkdrift. oppstod det gjerne hele grender av husmenn som var knyttet til disse virksomhetene, enten som arbeidere ved selve bedriftene, eller ved støttenæringer som kullbrenning, vedforsyning, kjøring osv. Plassene kunne være anlagt på grunn som var eid av bedriften, eller på bondegarder i nærheten. | ||
Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | ||
Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra Eidsvoll til Arendal og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i Orkdal, og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], rundt og de andre gruvene og smelteverkene i distriktet.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | |||
Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere, og forholdene kunne ytterligere kompliseres der grunneieren var en godseier som bygslet gardene til leilendingsbønder som i sin tur da kunne komme i et husbondsforhold til plassfolket på gardene. Ved Løkken rundt år 1700 hadde verksarbeiderne arbeidsplikt overfor gardbrukerne de leide plasser av. Men da trondheimskjøpmannen og godseieren [[Hans Hornemann]] anla 80 plasser på to garder han hadde kjøpt ved Løkken, ble verksarbeiderne som flytta inn der, ikke pålagt arbeidsplikt verken for ham eller for noen annen husbond.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | |||
=== «Bygselshusmann» og «arbeidshusmann» === | === «Bygselshusmann» og «arbeidshusmann» === | ||
Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og | Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselsslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. Det fantes også en del plasser som var matrikulert, men det var unntaket. | ||
«Arbeidshusmannen» dominerte på Østlandet og i Trøndelag. Han langt større grad tynget ned av plikter overfor husbonden, og satt ofte mer usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | «Arbeidshusmannen» dominerte på Østlandet og i Trøndelag. Han langt større grad tynget ned av plikter overfor husbonden, og satt ofte mer usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | ||
| Linje 77: | Linje 80: | ||
Mens Skappel av analytiske grunner foretok en forenklet todeling av husmannsklassen, kan det sies at denne inndelingen har blitt overforenklet og anvendt på altfor bastant vis i historiske oversiktsverker og lærebøker i ettertid.<ref>Østrem, N.O. 2000:15-19</ref> | Mens Skappel av analytiske grunner foretok en forenklet todeling av husmannsklassen, kan det sies at denne inndelingen har blitt overforenklet og anvendt på altfor bastant vis i historiske oversiktsverker og lærebøker i ettertid.<ref>Østrem, N.O. 2000:15-19</ref> | ||
=== | ===Innmarkshusmenn og utmarkshusmenn === | ||
{{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | {{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | ||
I | I [[Husmannslovgivning#Forordningen_av_9.oktober.1752|forordningen om husmannsvesenet fra 1752]] ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som kanskje allerede var oppdyrket, hadde ofte dårligere kontrakter. | ||
=== Strandsittere === | |||
Strandsittere var den tredje kategorien i forodningen av 1752. Betegnelsen strandsitter dukker første gang opp i kildene på begynnelsen av 1600- tallet. De bygslet jord ved sjøen og hadde, i motsetning til mange husmenn, ikke jordbruk, men snarere småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. | |||
== Vilkår == | == Vilkår == | ||