Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | ||
Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra Eidsvoll til Arendal og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i Orkdal, og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], rundt | Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra Eidsvoll til Arendal og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i Orkdal, og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], og rundt de andre gruvene og smelteverkene i distriktet.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | ||
Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere | Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere i fordelingen av rettigheter og plikter. Forholdene kunne ytterligere kompliseres der grunneieren var en godseier som bygslet gardene til leilendingsbønder som i sin tur da kunne komme i et husbondsforhold til plassfolket på gardene. Ved Løkken rundt år 1700 hadde verksarbeiderne arbeidsplikt overfor gardbrukerne de leide plasser av. Men da trondheimskjøpmannen og godseieren [[Hans Hornemann]] anla 80 plasser på to garder han hadde kjøpt ved Løkken, ble verksarbeiderne som flytta inn der, ikke pålagt arbeidsplikt verken for ham eller for noen annen husbond.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | ||
=== | === Bygselshusmann og arbeidshusmann === | ||
Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselsslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. Det fantes også en del plasser som var matrikulert, men det var unntaket. | Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselsslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. Det fantes også en del plasser som var matrikulert, men det var unntaket. | ||
| Linje 126: | Linje 126: | ||
== Hvor gammelt er husmannsvesenet? == | == Hvor gammelt er husmannsvesenet? == | ||
Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte | Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på et tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte en bruksstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine [[Herregård|herregårder]], [[Fullgård|fullbondegårder]] og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det finst flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk.) | ||
Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. | Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. | ||
Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i Efteløt sogn i Sandsvær,<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår i sin omtale av dette, at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> | |||
I den samme forbindelsen nevner Bjørkvik en bestemmelse i [[Frostatingsloven|Frostatingslovens]], som ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1270-åra, om at en leilending kunne la sønner eller tjenestefolk, og med tillatelse fra jorddrotten også andre, få rydde opp små åkrer til eget bruk. | |||
==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ||
| Linje 200: | Linje 204: | ||
Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | ||
*Bjørkvik, Halvard: Avsnittet om Norge under oppslagsordet Husmand i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], bd. ?, 19xx. | |||
*Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | *Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | ||
*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | *Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | ||