lokalhistoriewiki.no

Husmannsvesen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Husmannsvesen (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. nov. 2016 kl. 06:45

653 byte lagt til ,  20. nov. 2016
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:


Det var et underliggende premiss i det klassiske husmannsvesenet at husmannen skulle være sin husbond «hørig og lydig», en formulering som ikke sjelden inngikk i kontraktene.
Det var et underliggende premiss i det klassiske husmannsvesenet at husmannen skulle være sin husbond «hørig og lydig», en formulering som ikke sjelden inngikk i kontraktene.


== Geografisk utbredelse ==
== Geografisk utbredelse ==
Linje 36: Linje 35:
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. I områder med leilendinger var det gjerne få husmenn.  
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. I områder med leilendinger var det gjerne få husmenn.  


==Hva slags husmenn fantes?==  
==Kategorier og vilkår==  
Husmannsgruppen var preget av et rikt mangfold, både når det gjaldt status i lokalsamfunnet, [[familieøkonomi]] og yrkesorientering, men må som helhet sies å ha vært en underklasse på landet.  
Husmannsgruppen var preget av et rikt mangfold, både når det gjaldt status i lokalsamfunnet, [[familieøkonomi]] og yrkesorientering, men må som helhet sies å ha vært en underklasse på landet.  


Linje 52: Linje 51:
I Forordningen 1752 ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddet hadde ofte dårligere kontrakter. Strandsittere var den siste kategorien. Som gruppe dukket de første gang opp i kildene på begynnelsen av 1600- tallet. De bygslet jord ved sjøen og hadde, i motsetning til mange husmenn, ikke jordbruk, men snarere småhandel og fiske som sin viktigste inntekt.
I Forordningen 1752 ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddet hadde ofte dårligere kontrakter. Strandsittere var den siste kategorien. Som gruppe dukket de første gang opp i kildene på begynnelsen av 1600- tallet. De bygslet jord ved sjøen og hadde, i motsetning til mange husmenn, ikke jordbruk, men snarere småhandel og fiske som sin viktigste inntekt.


Alle som var definert som husmenn kunne i prinsippet pålegges arbeidsplikt. Arbeidshusmannen var pålagt å arbeide en bestemt mengde for leie av plassen. Arbeidsplikten kunne være regulert på ulike måter, enten som et bestemt antall dager eller en bestemt mengde utført arbeid, for eksempel X antall vedlass eller Y mengde bakst (av husmannskona). I tillegg til arbeid for leia kunne husmannen være pålagt å arbeide for bonden mot lønn. Dette kaltes arbeid på tilsigelse. Lønna var gjerne under markedspris.  
=== Arbeidsplikt ===
Alle som var definert som husmenn kunne i prinsippet pålegges arbeidsplikt. Arbeidshusmannen var pålagt å arbeide en bestemt mengde for leie av plassen. Arbeidsplikten kunne være regulert på ulike måter, enten som et bestemt antall dager eller en bestemt mengde utført arbeid, for eksempel X antall vedlass eller Y mengde bakst (av husmannskona).  
 
I tillegg til arbeid for leia kunne husmannen være pålagt å arbeide for bonden mot lønn. Dette kaltes arbeid på tilsigelse. Lønna var gjerne under markedspris.  


Husmannen kunne ha livstidsfeste på plassen. Det betydde at de kunne sitte på plassen livet ut. Noen hadde også arvefeste, som betydde at barna skulle arve plassen etter foreldrene. Oppsigelige husmenn måtte flytte fra plassen når bonden sa dem opp og åremålshusmenn kunne sies opp når leietiden var omme.
=== Festeforholdet ===
Husmannen kunne ha livstidsfeste på plassen. Det betydde at de kunne sitte på plassen livet ut. Det fantes også eksempler på arvefeste, som betydde at barna skulle arve bruksretten til plassen etter foreldrene. Oppsigelige husmenn måtte flytte fra plassen når bonden sa dem opp, og åremålshusmenn kunne sies opp når en nærmere avtalt leietid var omme.


==Kontrakt==
===Sedvane, muntlige avtaler, kontrakt===
Husmannsvesenet var ofte kontraktsregulert. Kontrakten omfattet slikt som betaling av leie, arbeidsplikt, beiterettigheter, seterbruk, gjerdehold, veihold, tilgang til ved og annet. Husmenn uten kontrakt hadde en langt mer usikker tilværelse enn de som fikk kontrakt, ettersom de praktisk talt sto uten rettigheter ved tvisteforhold. For eksempler på husmannskontrakter, se [[Kjeldearkiv:Rigmor Frimanslund Holmsen: Utvalg av innsamlede husmannskontrakter|transkriberte husmannskontrakter i kildearkivet]].
Husmannsvesenet var ofte kontraktsregulert. Kontrakten omfattet slikt som betaling av leie, arbeidsplikt, beiterettigheter, seterbruk, gjerdehold, veihold, tilgang til ved og annet. Husmenn uten kontrakt hadde en langt mer usikker tilværelse enn de som fikk kontrakt, ettersom de praktisk talt sto uten rettigheter ved tvisteforhold. For eksempler på husmannskontrakter, se [[Kjeldearkiv:Rigmor Frimanslund Holmsen: Utvalg av innsamlede husmannskontrakter|transkriberte husmannskontrakter i kildearkivet]].


== Forutsetninger og årsaker ==
==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling ==  
{{thumb|Herstøl i Lindesnes - 20120818-1633.jpg|[[Herstøl]] i [[Lindesnes kommune|Lindesnes]].|[[Rolf Steinar Bergli]]|2012}}
Husmannsvesenet opplevde en rask utvikling fra siste halvdel av 1600-tallet på bakgrunn av befolkningsøkning og behov for arbeidskraft i jordbruket. Ved [[folketellingen 1801]] utgjorde husmannsfamiliene omkring 30% av befolkningen. Det nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet 65060 husmenn registrert ved folketellingen 1855, og fra slutten av 1800-tallet sank utbredelsen etter hvert som arbeid i industrien, anleggsarbeid og [[utvandringen til Amerika]] åpnet nye muligheter for levebrød. Utflyttingen skapte mangel på arbeidskraft i jordbruket. Dette ble forsøkt løst blant annet gjennom låneordninger for kjøp av husmannsplasser. En sjøleiende småbrukerstand ville fremdeles gi tilgang til sesongarbeidskraft på landsbygda, uten husmannsvesenets mange ulemper og lave sosiale status. Men de fleste steder tok ny teknologi som for eksempel traktoren eller slåmaskina over det arbeidet husmannen tidligere hadde gjort. I [[1928]] kom en lovfestet rett til å innløse plassen og få den matrikulert. Mange benyttet seg av dette, og det var ikke uvanlig med bitre strider og rettsoppgjør mellom husmann og gårdeier. I [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] i Oslo er det fortsatt rettstvister omkring enkelte husmannsplasser. En plass som ble kjøpt av husmannen, ble gjerne til et småbruk, da de fleste plasser var for små til å kalles en gård. I 1950 var husmannsvesenet så å si helt avviklet. Tabell 1 og diagram 1 illustrerer endringer i antall husmenn fra 1723 til 1928.  
En av de fremste ekspertene på norsk demografisk og sosialhistoriske forhold på 1700-og 1800-tallet, Ståle Dyrvik, oppsummerer bakgrunnen for husmannsvesenet slik: "...det norske husmannsvesenet var ein svært samansett sosial institusjon.  Det representerer ikkje berre ei, men mange økonomiske tilpassingar.  Ein stad kunne det vera rein oppbevaring av eit unyttig og forarma befolkningsoverskot.  Ein annan stad var det eit effektivt system for å rekruttera og temja billeg og stabil arbeidskraft for gardbrukarane.  Ein tredje stad var det kanskje uttrykk for arbeidsdeling, spesialisering og økonomisk utvikling. Men aller helst var det kanskje alle desse tre funksjonane i stadig skiftande blandingsforhold."
 
Årsakene var altså sammensatte og geografisk varierende. En vil neppe finne én hovedårsak som f.eks. befolkningsøkningen. Derimot kan en kanskje finne fram til noen forutsetninger for framveksten, til dels av absolutt karakter: 
 
#''Det måtte foreligge et arbeidskraftbehov som plassfamiliene på formålstjenlig vis kunne oppfylle, enten i jordbruket og/eller i andre næringer.'' I denne sammenhengen er det åpenbart at veksten i «de nye næringer» (f.o.fr. trelasthandel og bergverk) står helt sentralt i utviklingen av det norske husmannssystemet. Det gjaldt direkte sysselsetting av husmenn i skogen og til transport og andre oppgaver ved gruver og verk. Men mest gjaldt det indirekte ved at gardbrukerne ble motivert for å intensivere gardsdrifta for å få overskudd av korn osv., som nå kunne avhendes til verkssamfunnene og en økende befolkning ellers som ikke eller i utilstrekkelig grad kunne produsere sin egen mat.
#''Gardbrukerne måtte (a) foretrekke husmenn som arbeidskraft framfor tjenestefolk og dagleiere og (b) foretrekke/ha mulighet til å etablere husmannsplasser på garden framfor å dele denne opp i flere bruk mellom arvinger.'' Plassfolket utgjorde en stedbundet og stabil og samtidig rimelig og lett kontrollerbar arbeidskraft. Kontraktene hindret husmennene i å ta annet arbeid før de hadde oppfylt sine forpliktelser overfor husbonden. Skattelovgivningen begunstiget rydding av husmannsplasser.
#De levebrødssøkende uten utsikt til å overta gardsbruk, måtte foretrekke/se seg nødt til å bli husmenn framfor å ta seg tjeneste, bli dagleier eller flytte (til by eller verkssamfunn eller kanskje emigrere).
 
==Husmannsvesenet i tall==
Husmannsvesenet oppstod i [[senmiddelalderen]]. Fra [[1600-tallet]] vokste befolkningen, og med den antallet husmenn. Husmennene ble en ny samfunnsklasse, som ved [[folketellingen 1801]] utgjorde omkring 30% av befolkningen. Toppen ble nådd omkring [[1855]], da det var 65060 husmenn. Etter dette fulgte en nedgang på grunn av [[emigrasjon]] til USA, flytting til [[tettsted]]er og fradeling av husmannsplasser.
 
Husmannsvesenet opplevde en rask utvikling fra siste halvdel av 1600-tallet på bakgrunn av befolkningsøkning og behov for arbeidskraft i jordbruket. Det nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet, og fra slutten av 1800-tallet sank utbredelsen etter hvert som arbeid i industrien og [[utvandringen til Amerika]] åpnet nye muligheter for levebrød. Utflyttingen skapte etterspørsel etter arbeidskraft i jordbruket. Dette ble forsøkt løst blant annet gjennom låneordninger for kjøp av husmannsplasser, men de fleste steder tok ny teknologi som for eksempel traktoren eller slåmaskina over det arbeidet husmannen tidligere hadde gjort. [[1928]] kom en lovfestet rett til å innløse plassen og få den matrikulert. Mange benyttet seg av dette, og det var ikke uvanlig med bitre strider og rettsoppgjør mellom husmann og gårdeier. I [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] i Oslo er det fortsatt rettstvister omkring enkelte husmannsplasser. En plass som ble kjøpt av husmannen, ble gjerne til et småbruk, da de fleste plasser var for små til å kalles en gård. I 1950 var husmannsvesenet så å si helt avviklet. Tabell 1 og diagram 1 illustrerer endringer i antall husmenn fra 1723 til 1928.  


{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
Linje 119: Linje 110:


For flere statistiske opplysninger, se [http://www.uib.no/hi/kjelder/t5-oppg4.html nettsidene til Historisk institutt ved Universitetet i Bergen]
For flere statistiske opplysninger, se [http://www.uib.no/hi/kjelder/t5-oppg4.html nettsidene til Historisk institutt ved Universitetet i Bergen]
== Forutsetninger og årsaker ==
{{thumb|Herstøl i Lindesnes - 20120818-1633.jpg|[[Herstøl]] i [[Lindesnes kommune|Lindesnes]].|[[Rolf Steinar Bergli]]|2012}}
En av de fremste ekspertene på norsk demografisk og sosialhistoriske forhold på 1700-og 1800-tallet, Ståle Dyrvik, oppsummerer bakgrunnen for husmannsvesenet slik: "...det norske husmannsvesenet var ein svært samansett sosial institusjon.  Det representerer ikkje berre ei, men mange økonomiske tilpassingar.  Ein stad kunne det vera rein oppbevaring av eit unyttig og forarma befolkningsoverskot.  Ein annan stad var det eit effektivt system for å rekruttera og temja billeg og stabil arbeidskraft for gardbrukarane.  Ein tredje stad var det kanskje uttrykk for arbeidsdeling, spesialisering og økonomisk utvikling. Men aller helst var det kanskje alle desse tre funksjonane i stadig skiftande blandingsforhold."
Årsakene var altså sammensatte og geografisk varierende. En vil neppe finne én hovedårsak som f.eks. befolkningsøkningen. Derimot kan en kanskje finne fram til noen forutsetninger for framveksten, til dels av absolutt karakter: 
#''Det måtte foreligge et arbeidskraftbehov som plassfamiliene på formålstjenlig vis kunne oppfylle, enten i jordbruket og/eller i andre næringer.'' I denne sammenhengen er det åpenbart at veksten i «de nye næringer» (f.o.fr. trelasthandel og bergverk) står helt sentralt i utviklingen av det norske husmannssystemet. Det gjaldt direkte sysselsetting av husmenn i skogen og til transport og andre oppgaver ved gruver og verk. Men mest gjaldt det indirekte ved at gardbrukerne ble motivert for å intensivere gardsdrifta for å få overskudd av korn osv., som nå kunne avhendes til verkssamfunnene og en økende befolkning ellers som ikke eller i utilstrekkelig grad kunne produsere sin egen mat.
#''Gardbrukerne måtte (a) foretrekke husmenn som arbeidskraft framfor tjenestefolk og dagleiere og (b) foretrekke/ha mulighet til å etablere husmannsplasser på garden framfor å dele denne opp i flere bruk mellom arvinger.'' Plassfolket utgjorde en stedbundet og stabil og samtidig rimelig og lett kontrollerbar arbeidskraft. Kontraktene hindret husmennene i å ta annet arbeid før de hadde oppfylt sine forpliktelser overfor husbonden. Skattelovgivningen begunstiget rydding av husmannsplasser.
#De levebrødssøkende uten utsikt til å overta gardsbruk, måtte foretrekke/se seg nødt til å bli husmenn framfor å ta seg tjeneste, bli dagleier eller flytte (til by eller verkssamfunn eller kanskje emigrere).


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
== Kilder og litteratur ==
Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]]
*Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922.
*Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg VIII, Universitetsforlaget; 1984.
*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000.


[[Kategori:Yrkesgrupper]]
[[Kategori:Yrkesgrupper]]
Hans P. Hosar
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/845801»