323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Cnyborg flyttet siden Husmann til Husmannsvesen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|husmann}} | {{leksikon|husmann}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Plasser i Hokksund (oeb-202496).jpg|Fra plassen Torget under Åker ved [[Hokksund]], med husmann Hans Nielsen (ca. 1822-1910). Han var gift med Ingeborg Hansdatter, og begge kom fra [[Lier kommune|Lier]]. De var husmenn hos Lars og Maren Aker. Bildet tilhører Per Aker og ble registrert i 1989 av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Plasser i Hokksund (oeb-202496).jpg|Fra plassen Torget under Åker ved [[Hokksund]], med husmann Hans Nielsen (ca. 1822-1910). Han var gift med Ingeborg Hansdatter, og begge kom fra [[Lier kommune|Lier]]. De var husmenn hos Lars og Maren Aker. Bildet tilhører Per Aker og ble registrert i 1989 av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | ||
Betegnelsen '''[[husmann]]''' har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet, da husmannsvesenet fikk sin største utbredelse, var hovedbetydningen en bruker på en plass, evt. bare en tomt, som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller i kontanter. Husmansplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som lett kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude> | Betegnelsen '''[[husmannsvesen|husmann]]''' har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet, da husmannsvesenet fikk sin største utbredelse, var hovedbetydningen en bruker på en plass, evt. bare en tomt, som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller i kontanter. Husmansplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som lett kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Husmannsmonumentet Stenberg Toten 2012.jpg|Husmannsmonumentet på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]/Toten økomuseum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Husmannsmonumentet Stenberg Toten 2012.jpg|Husmannsmonumentet på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]/Toten økomuseum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||