Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
==Kategorier og vilkår== | ==Kategorier og vilkår== | ||
Husmannsgruppa var preget av et rikt mangfold, både når det gjaldt status i lokalsamfunnet, [[familieøkonomi]] og yrkesorientering, men må som helhet sies å ha vært en underklasse på landet. Kategorisering innad i gruppa/standen/klassen kan foretas etter forskjellige kriterier, og myndigheter og historikere har operert med forskjellige inndelinger for forskjellige formål. Grunnleggende er ressursgrunnlaget på plassen (eget jordbruk eller ikke, størrelsen på plassen). Et annet kriterium var hvor vidt det var plassfamilien sjøl eller husbonden som hadde bekostet rydding og oppdyrking av plassen. Avstanden til husbondsgarden ville spille inn på forskjellig vis, spesielt hva gjelder de praktiske mulighetene for anvendelsen av arbeidsplikt, husbondens kontroll med bruken av plassen ogplassfamiliens gjøren og laden, osv. Adgang til arbeids- og yrkesmuligheter utenom gardsarbeidet hos husbonden ville danne forskjeller på husmannskategorier, for eksempel om det innen rekkevidde fantes sagbruk, verksdrift av ymse slag, fiskeri og skogsdrift. Ellers var avtalebetingelsene for husmanns-husbondsforholdet høyst varierende hva gjelder festetid (livstid, åremål, på oppsigelse), leiegodtgjørelse (arbeid eller penger), arbeidsplikt osv. | |||
===Husmenn med jord=== | ===Husmenn med jord=== | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Var derimot husmannsplassen uten noen nevneverdig jordlapp, ble han kalt husmann uten jord. De bygslet en tomt, med minimalt med åker og eng. Det var gjerne nok eng til å få noen få husdyr, og nok åker til å ha en stor kjøkkenhage. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte bygselshusmenn. | Var derimot husmannsplassen uten noen nevneverdig jordlapp, ble han kalt husmann uten jord. De bygslet en tomt, med minimalt med åker og eng. Det var gjerne nok eng til å få noen få husdyr, og nok åker til å ha en stor kjøkkenhage. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte bygselshusmenn. | ||
=== | === «Bygselshusmann» og «arbeidshusmann» === | ||
Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og langs kysten. | Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte bygselshusmenn versus arbeidshusmenn. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og langs kysten. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var bestemt ut fra den gamle bygselsslovgivningen som gjaldt for leilendinger og jorddrotter innen leilendingssystemet. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme at han kunne ha arvefeste. Det fantes også en del plasser som var matrikulert, men det var unntaket. | ||
«Arbeidshusmannen» dominerte på Østlandet og i Trøndelag. Han langt større grad tynget ned av plikter overfor husbonden, og satt ofte mer usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | |||
Skappel var selv klar på at todelingen var skjematisk og forenklet. Det fantes mange kontraktforhold som kombinerte betingelser fra de to hovedtypene. Ikke minst har seinere forskning vist at den geografiske fordelingen var atskillig mer innfløkt enn den klare todelingen kyst/jordbruksinnland. Mens Skappel av analytiske grunner foretok en forenklet inndeling, kan en si at denne inndelingen har blitt overforenklet og anvendt på altfor bastant vis i historiske oversiktsverker og lærebøker i ettertid.<ref>Østrem, N.O. 2000:15-19</ref> | |||
===Inndeling fra 1752: innmarkshusmenn, utmarkshusmenn, strandsittere === | ===Inndeling fra 1752: innmarkshusmenn, utmarkshusmenn, strandsittere === | ||