Husmannsvesen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Litteratur og referanse) |
|||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
== Hvor gammelt er husmannsvesenet? == | == Hvor gammelt er husmannsvesenet? == | ||
Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på et tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte en bruksstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine [[Herregård|herregårder]], [[Fullgård|fullbondegårder]] og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det fins flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk. | Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på et tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte en bruksstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine [[Herregård|herregårder]], [[Fullgård|fullbondegårder]] og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det fins flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk og «cottage» og «cotter» på engelsk. Cotter blir vanligvis oversatt nettopp med husmann. | ||
Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. | Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. | ||