Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging, mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 193: | Linje 193: | ||
== Forutsetninger og årsaker == | == Forutsetninger og årsaker == | ||
{{thumb|Herstøl i Lindesnes - 20120818-1633.jpg|[[Herstøl]] i [[Lindesnes kommune|Lindesnes]].|[[Rolf Steinar Bergli]]|2012}} | {{thumb|Herstøl i Lindesnes - 20120818-1633.jpg|[[Herstøl]] i [[Lindesnes kommune|Lindesnes]].|[[Rolf Steinar Bergli]]|2012}} | ||
En av de fremste ekspertene på norsk historisk demografi og sosialhistoriske forhold på 1700-og 1800-tallet, [[Ståle Dyrvik]], oppsummerer bakgrunnen for husmannsvesenet slik: | En av de fremste ekspertene på norsk historisk demografi og sosialhistoriske forhold på 1700-og 1800-tallet, [[Ståle Dyrvik]], oppsummerer bakgrunnen for husmannsvesenet slik: | ||
::«...det norske husmannsvesenet var ein svært samansett sosial institusjon. Det representerer ikkje berre ei, men mange økonomiske tilpassingar. Ein stad kunne det vera rein oppbevaring av eit unyttig og forarma befolkningsoverskot. Ein annan stad var det eit effektivt system for å rekruttera og temja billeg og stabil arbeidskraft for gardbrukarane. Ein tredje stad var det kanskje uttrykk for arbeidsdeling, spesialisering og økonomisk utvikling. Men aller helst var det kanskje alle desse tre funksjonane i stadig skiftande blandingsforhold.» | |||
Årsakene var sammensatte og geografisk varierende. En vil neppe finne én hovedårsak som f.eks. befolkningsøkningen. Derimot kan en kanskje finne fram til noen forutsetninger for framveksten, til dels av absolutt karakter: | Årsakene var sammensatte og geografisk varierende. En vil neppe finne én hovedårsak som f.eks. befolkningsøkningen. Derimot kan en kanskje finne fram til noen forutsetninger for framveksten, til dels av absolutt karakter: | ||
| Linje 200: | Linje 202: | ||
::I denne sammenhengen er det åpenbart at veksten i «de nye næringer» (f.o.fr. trelasthandel og bergverk) står helt sentralt i utviklingen av det norske husmannssystemet på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Det gjaldt direkte sysselsetting av husmenn i skogen og til transport og andre oppgaver ved gruver og verk. Men det gjaldt også indirekte ved at gardbrukerne ble motivert for å intensivere gardsdrifta for å få overskudd av korn osv., som nå kunne avhendes til verkssamfunnene og en økende befolkning ellers som ikke eller i utilstrekkelig grad kunne produsere sin egen mat. | ::I denne sammenhengen er det åpenbart at veksten i «de nye næringer» (f.o.fr. trelasthandel og bergverk) står helt sentralt i utviklingen av det norske husmannssystemet på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Det gjaldt direkte sysselsetting av husmenn i skogen og til transport og andre oppgaver ved gruver og verk. Men det gjaldt også indirekte ved at gardbrukerne ble motivert for å intensivere gardsdrifta for å få overskudd av korn osv., som nå kunne avhendes til verkssamfunnene og en økende befolkning ellers som ikke eller i utilstrekkelig grad kunne produsere sin egen mat. | ||
::2) ''Gardbrukerne måtte | ::2) ''Gardbrukerne måtte foretrekke husmenn som arbeidskraft framfor tjenestefolk og dagleiere.'' | ||
::Ad a): Plassfolket utgjorde en stedbundet og stabil og samtidig rimelig og lett kontrollerbar arbeidskraft. Tjenestefolk, som ble festet for hele året, kunne falle dyrt. Dagleiere kunne det knipe med å få tak i når det trengtes, særlig når gardbrukerne måtte konkurrere om arbeidskraften med bynæringer, verks- og fabrikkdrift, vei- og jernbaneanlegg og ungdommens muligheter til å emigrere. Kontraktene hindret husmennene i å ta annet arbeid før de hadde oppfylt sine forpliktelser overfor husbonden, og lønnsratene for husmannsarbeid var steds- og sedvanebestemt, generelt lavere enn lønn for dagarbeid. | ::Ad a): Plassfolket utgjorde en stedbundet og stabil og samtidig rimelig og lett kontrollerbar arbeidskraft. Tjenestefolk, som ble festet for hele året, kunne falle dyrt. Dagleiere kunne det knipe med å få tak i når det trengtes, særlig når gardbrukerne måtte konkurrere om arbeidskraften med bynæringer, verks- og fabrikkdrift, vei- og jernbaneanlegg og ungdommens muligheter til å emigrere. Kontraktene hindret husmennene i å ta annet arbeid før de hadde oppfylt sine forpliktelser overfor husbonden, og lønnsratene for husmannsarbeid var steds- og sedvanebestemt, generelt lavere enn lønn for dagarbeid. | ||
::3) ''De levebrødssøkende uten utsikt til å overta gardsbruk, måtte foretrekke/ha mulighet for/se seg nødt til å bli husmenn framfor å ta seg tjeneste, bli dagleier eller flytte (til by eller verkssamfunn eller kanskje emigrere)''. | ::3) ''De levebrødssøkende uten utsikt til å overta gardsbruk, måtte foretrekke/ha mulighet for/se seg nødt til å bli husmenn framfor å ta seg tjeneste, bli dagleier eller flytte (til by eller verkssamfunn eller kanskje emigrere)''. | ||
::Den helt åpenbare fordelen med å bygsle en plass framfor å ta tjeneste eller dagarbeid, var at det ga mulighet for å stifte og brødfø en familie på stabile vilkår. Tvang/nødvendighet i denne sammenhengen (levebrødssøkerens behov for plass) lå på sett og vis i befolkningsøkningen. Husmannsvesenet blir gjerne sett som ett av flere svar på en økologisk utfordring i tida: Hvordan skaffe nok levebrød til en økende befolkning på ett og samme landområde innenfor rammene som det lavteknologiske jordbrukssamfunnet satte? Men samtidig som husmannsvesenet var en måte å ta vare på et økende befolkningsoverskudd, er det minst like viktig å ta i betraktning at husmannsvesenet i seg sjøl gav fart til folkeveksten. En ung mann som fikk en husmannsplass fikk kone og barn, mens han i motsatt fall kanskje hadde blitt gående som ugift, barnløs tjenestekar eller løsarbeider. Etter hvert som det bød seg muligheter for å skaffe tilstrekkelig underhold for en familie ved heltidarbeid i industri, på anlegg osv., ble husmannstilværelsen under «husbondsåket» mindre og mindre attraktivt. | ::Den helt åpenbare fordelen med å bygsle en plass framfor å ta tjeneste eller dagarbeid, var at det ga mulighet for å stifte og brødfø en familie på stabile vilkår. Tvang/nødvendighet i denne sammenhengen (levebrødssøkerens behov for plass) lå på sett og vis i befolkningsøkningen. Husmannsvesenet blir gjerne sett som ett av flere svar på en økologisk utfordring i tida: Hvordan skaffe nok levebrød til en økende befolkning på ett og samme landområde innenfor rammene som det lavteknologiske jordbrukssamfunnet satte? Men samtidig som husmannsvesenet var en måte å ta vare på et økende befolkningsoverskudd, er det minst like viktig å ta i betraktning at husmannsvesenet i seg sjøl gav fart til folkeveksten. En ung mann som fikk en husmannsplass fikk kone og barn, mens han i motsatt fall kanskje hadde blitt gående som ugift, barnløs tjenestekar eller løsarbeider. Etter hvert som det bød seg muligheter for å skaffe tilstrekkelig underhold for en familie ved heltidarbeid i industri, på anlegg osv., ble husmannstilværelsen under «husbondsåket» mindre og mindre attraktivt. | ||
::4) ''Gardbrukerne måtte foretrekke/ha mulighet til å etablere husmannsplasser på garden framfor å dele denne opp i flere bruk mellom arvinger.'' | |||
::Det viser seg å være ett av dei vanskeligste spørsmålene å finne dekkende svar på hvorfor det noen steder var vanligere å dele gardene i stadig mindre, sjølstendige bruk framfor å etablere sosialt underordnede plasser. Det er åpenbartsvært sammensatte og varierende årsaker. Det kan ha med stedets næringsgeografi å gjøre - hvor små bruk kan en gardbrukerfamilie greie seg på? Det kan være tradisjoner for overdragelse av bruk og eiendom til neste generasjon som kan variere lokalt og sosialt, og det kan være omstendigheter ved den enkelte slekt/familie som begunstiger den ene eller den andre løsningen. Arve-, landbruks- og skattelovgivningen satte rammer som nok var tøyelige, men som måtte tas hensyn til. Blant viktige bestemmelser som er blitt trukket fram som delforklaringer til utviklinga av husmannsvesenet er følgende: | |||
::: - Skattebrevet for Akershus stift(det meste av Østlandet) 8. mars 1671 fastslo at husbonden var ansvarlig for skatten av hele garden, inklusive eventuelle husmannsplasser, som ikke skulle bli egne beskatningsenheter (altså ikke matrikulert). | |||
::: - I samband med matrikuleringsarbeidet 1723 ble det forordnet at den gamle matrikkelskylda på gardene skulle bli stående selv om det ble ryddet plasser under garden. Denne bestemmelsen ble stadfestet og eksplifisert ved husmannsforordningen av 29. april 1752. En gardbruker kunne dermed oppnå en verdiøkning og inntekter som han ikke trengte å skatte av. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 219: | Linje 224: | ||
*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | *Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | ||
*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | *''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | ||
*Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | |||
*Löfgren, Orvar: ... | *Löfgren, Orvar: ... | ||
*Magnus Lagabøters Landslov. Oversatt av Absalon Tranger. Universitetsforlaget 1979 (første opplag 1915). | *Magnus Lagabøters Landslov. Oversatt av Absalon Tranger. Universitetsforlaget 1979 (første opplag 1915). | ||
*Rian, Øystein: ''Vestfold historie. Grevskapstiden 1671-1821.'' Vestfold fylkeskommune 1980. | |||
*Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | *Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | ||
*Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | *Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | ||