Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
→Forutsetninger og årsaker
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 210: | Linje 210: | ||
::4) ''Gardbrukerne måtte foretrekke/ha mulighet til å etablere husmannsplasser på garden framfor å dele denne opp i flere bruk mellom arvinger.'' | ::4) ''Gardbrukerne måtte foretrekke/ha mulighet til å etablere husmannsplasser på garden framfor å dele denne opp i flere bruk mellom arvinger.'' | ||
::Det viser seg å være ett av dei vanskeligste spørsmålene å finne dekkende svar på hvorfor det noen steder var vanligere å dele gardene i stadig mindre, sjølstendige bruk framfor å etablere sosialt underordnede plasser. Det var åpenbart svært sammensatte og varierende årsaker. Det kunne ha med stedets næringsgeografi å gjøre - hvor små bruk kan en gardbrukerfamilie greie seg på? Det kunne være tradisjoner for overdragelse av bruk og eiendom til neste generasjon som kan variere lokalt og sosialt, og det kunne være omstendigheter ved den enkelte slekt/familie som begunstiget den ene eller den andre løsningen. Arve-, landbruks- og skattelovgivningen satte rammer som nok kunne være tøyelige, men som måtte tas hensyn til. Blant viktige bestemmelser som er blitt trukket fram som delforklaringer til utviklinga av husmannsvesenet er følgende: | ::Det viser seg å være ett av dei vanskeligste spørsmålene å finne dekkende svar på hvorfor det noen steder var vanligere å dele gardene i stadig mindre, sjølstendige bruk framfor å etablere sosialt underordnede plasser. Det var åpenbart svært sammensatte og varierende årsaker. Det kunne ha med stedets næringsgeografi å gjøre - hvor små bruk kan en gardbrukerfamilie greie seg på? Det kunne være tradisjoner for overdragelse av bruk og eiendom til neste generasjon som kan variere lokalt og sosialt, og det kunne være omstendigheter ved den enkelte slekt/familie som begunstiget den ene eller den andre løsningen. Arve-, landbruks- og skattelovgivningen satte rammer som nok kunne være tøyelige, men som måtte tas hensyn til. Blant viktige bestemmelser som er blitt trukket fram som delforklaringer til utviklinga av husmannsvesenet er følgende: | ||
::: - Skattebrevet for Akershus stift (det meste av Østlandet) 8. mars 1671 fastslo at en husmann ikke skulle skatte direkte til kongen av jorda han brukte, men komme husbonden til hjelp med skatt og skyld på garden. Rigmor Frimannslund Holmsen mente at «i de ordene ligger faktisk gjemt en del av husmannens senere avgift til bonden. I og med denne forordningen kom lovgivningen til å legge grunnlaget for det sterke avhengighetsforholdet som husmannen kom i til bonden som eide plassen hans, bonden som altså nu blir husmannens husbonde.»<ref>Holmsen, R. Frimannslund 1964-1970, her sitert etter [[Husmannslovgivning]]</ref> Andre historikere har sluttet seg til denne tolkningen. Knut Dørum mener f.eks. at forordningen ble hjemmelsgrunnlaget for at «husmannsplasser ikke [skulle] særskilt skyldsatt eller være et eget matrikulert bruk, men inngå som en del av gården den tilhørte»,<ref>Dørum, K. 1995:152</ref> en omstendighet som seinere altså er blitt brukt som selve definisjonen av en husmannsplass. | ::: - Skattebrevet for Akershus stift (det meste av Østlandet) 8. mars 1671 fastslo at en husmann ikke skulle skatte direkte til kongen av jorda han brukte, men komme husbonden til hjelp med skatt og skyld på garden. Rigmor Frimannslund Holmsen mente at «i de ordene ligger faktisk gjemt en del av husmannens senere avgift til bonden. I og med denne forordningen kom lovgivningen til å legge grunnlaget for det sterke avhengighetsforholdet som husmannen kom i til bonden som eide plassen hans, bonden som altså nu blir husmannens husbonde.»<ref>Holmsen, R. Frimannslund 1964-1970, her sitert etter [[Husmannslovgivning]]</ref> Andre historikere har sluttet seg til denne tolkningen. Knut Dørum mener f.eks. at forordningen ble hjemmelsgrunnlaget for at «husmannsplasser ikke [skulle] være særskilt skyldsatt eller være et eget matrikulert bruk, men inngå som en del av gården den tilhørte»,<ref>Dørum, K. 1995:152</ref> en omstendighet som seinere altså er blitt brukt som selve definisjonen av en husmannsplass. | ||
::: - I samband med matrikuleringsarbeidet 1723 ble det forordnet at den gamle matrikkelskylda på gardene skulle bli stående selv om det ble ryddet plasser under garden. Denne bestemmelsen ble stadfestet og eksplifisert ved husmannsforordningen av 29. april 1752. En gardbruker kunne dermed oppnå en verdiøkning og inntekter som han ikke trengte å skatte av. | ::: - I samband med matrikuleringsarbeidet 1723 ble det forordnet at den gamle matrikkelskylda på gardene skulle bli stående selv om det ble ryddet plasser under garden. Denne bestemmelsen ble stadfestet og eksplifisert ved husmannsforordningen av 29. april 1752. En gardbruker kunne dermed oppnå en verdiøkning og inntekter som han ikke trengte å skatte av. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||