Huth fort: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>[[Bilde:huth.jpg|thumb|right|200px|Huth fort ([[Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]'''[[Huth fort]]''' er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra [[1788]] til 1796. Fortet består av et [[blokkhus]] for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. </onlyinclude>I forbindelse med napoleonskrigene ble fortet i 1807 utvidet med et kanonbatteri øst for blokkhuset for ti 24-punds kanoner. I tillegg ble det oppført et batteri på [[Kråkerøy]]-siden som fikk navnet [[Fastings skanse]]. Det besto av en 18 meter lang mur oppfylt med jordmasser som var oppført så lavt over [[Glomma|elva]] at den kunne bestryke (skyte langsetter) vannflaten. [[Skanse]]n var bestykket med tre 24-punds kanoner.  

 

Fortet bærer sitt navn etter general [[Heinrich Wilhelm von Huth]] (1712-1806) som i 1788 fremla forslaget om å befeste innløpet av [[Glomma|Vesterelva]]. Huth var opprinnelig fra Sachsen og hadde vært offiser i forskjellige tyske stater før han kom til Danmark i 1765. Han deltok blant annet i syvårskrigen (1756-1763) som sjef for ingeniørkorpset i Hannover. I dansk-norsk tjeneste med generalmajors grad tjenestegjorde han i artilleri- og ingeniørkorpset. I forbindelse med krigsfaren i 1772, da Gustav III truet med å angripe Norge, ble han sendt til landet som kommanderende general. Han ble da godt kjent med de militære forholdene i Norge. Blant annet opprettet han i 1773 [[Norges Geografiske Oppmåling]]. Huth ble senere sjef for artilleriet i Danmark-Norge og døde i 1806 som en høyt respektert offiser.

*Erling Johansen, Egil Lund, Harald Stenseth og Ola Ø. Svendsen, "Fredrikstad festnings vestre utenverker" i ''[[MindreAlv]]'' X, Fredrikstad 2003