Hvalfangerkirken på Sør-Georgia: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:


== Norsk brohode på omstridt territorium ==
== Norsk brohode på omstridt territorium ==
Forhistorien startet med den moderne hvalfangstens spede begynnelse ved Sør-Georgia i [[1904]]. Dette året reiste den norske ishavsskipperen C.A. Larsen til øya på vegne av et argentinsk selskap. Året før hadde han havnet i Buenos Aires etter et dramatisk havari, og han selv og mannskapet ble reddet på en mirakuløs måte. Her kom han i kontakt med ledende forretningsmenn av skandinavisk opprinnelse. De viste interesse for hvalfangstnæringen, og det ble sendt ut en aksjeinnbydelse for dannelse av et hvalfangstselskap i Sør-Georgia. Kort etter ble selskapet Compañia Argentina de Pesca S.A. registrert i Buenos Aires under argentinsk flagg.
Forhistorien startet med den moderne hvalfangstens spede begynnelse ved Sør-Georgia i [[1904]]. Dette året reiste den norske ishavsskipperen [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|C.A.Larsen]] (1860–1924) til øya på vegne av et argentinsk selskap. Året før hadde han havnet i Buenos Aires etter et dramatisk havari, og han selv og mannskapet ble reddet på en mirakuløs måte. Her kom han i kontakt med ledende forretningsmenn av skandinavisk opprinnelse. De viste interesse for hvalfangstnæringen, og det ble sendt ut en aksjeinnbydelse for dannelse av et hvalfangstselskap i Sør-Georgia. Kort etter ble selskapet Compañia Argentina de Pesca S.A. registrert i Buenos Aires under argentinsk flagg.
   
   
Etableringen i Grytviken skapte imidlertid diplomatiske forviklinger som endte med at Storbritannia gjorde krav på Sør-Georgia, og britene kom til å regulere fangsten der gjennom tildeling av konsesjoner og fangstlisenser.  
Etableringen i Grytviken skapte imidlertid diplomatiske forviklinger som endte med at Storbritannia gjorde krav på Sør-Georgia, og britene kom til å regulere fangsten der gjennom tildeling av konsesjoner og fangstlisenser.


== Mannssamfunn med utfordringer ==
== Mannssamfunn med utfordringer ==
Det lille samfunnet som ble etablert i Grytviken utviklet seg raskt til å bli en viktig arbeidsplass for både nordmenn og utlendinger. Men på en slik utpost ble de sosiale forholdene utfordrende. Ved flere anledninger traff bestyrer [[Carl Anton Larsen|C.A. Larsen]] den kjente sjømannspresten Ivar Welle både i Buenos Aires og på Øya. Welle kan ha inspirert Larsen til i [[1911]] å avertere etter prest til stasjonen. I dette røffe samfunnet er det ikke usannsynlig at en prest ville savne nettopp den symbolverdi et kirkebygg representerer.  
Det lille samfunnet som ble etablert i Grytviken utviklet seg raskt til å bli en viktig arbeidsplass for både nordmenn og utlendinger. Men på en slik utpost ble de sosiale forholdene utfordrende. Ved flere anledninger traff bestyrer [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|C.A. Larsen]] den kjente sjømannspresten Ivar Welle både i Buenos Aires og på Øya. Welle kan ha inspirert Larsen til i [[1911]] å avertere etter prest til stasjonen. I dette røffe samfunnet er det ikke usannsynlig at en prest ville savne nettopp den symbolverdi et kirkebygg representerer.  


Tidlig i [[1912]] ble så den 26 år gamle pastoren Kristen Løken ansatt som «foredragsholder og prest» i Grytviken. Lønnen ble ordnet som et spleiselag mellom Compañia Argentina og to andre hvalfangstselskaper. Løken måtte til å begynne med ta til takke med et «gudshus» som bare var et «tynt bordhus». Men C.A. Larsen var en sterk forkjemper for at de måtte få en skikkelig kirke. I [[1913]] iverksatte han sin plan. Han bestemte seg for at Kristen Løken slev skulle foreta anskaffelsen ved å ta turen hjem til Norge. Med garantier og anvisninger fra hvalfangerbestyreren ankom Løken i juli 1913 til [[Strømmen]] for å kjøpe «en stk. kirke – utført i et håndverk som skulle være en kirke verdig, med kompliserte detaljer, forsiringer, og utskjæringer». Arkitekt for bygget ble [[Adalbert Kielland]], som var i slekt med direktør [[Gabriel Kielland Hauge]]. Men den unge Adalbert hadde også en annen tilknytning: Han var C.A. Larsens svigersønn!
Tidlig i [[1912]] ble så den 26 år gamle pastoren Kristen Løken ansatt som «foredragsholder og prest» i Grytviken. Lønnen ble ordnet som et spleiselag mellom Compañia Argentina og to andre hvalfangstselskaper. Løken måtte til å begynne med ta til takke med et «gudshus» som bare var et «tynt bordhus». Men C.A. Larsen var en sterk forkjemper for at de måtte få en skikkelig kirke. I [[1913]] iverksatte han sin plan. Han bestemte seg for at Kristen Løken selv skulle foreta anskaffelsen ved å ta turen hjem til Norge. Med garantier og anvisninger fra hvalfangerbestyreren ankom Løken i juli 1913 til [[Strømmen]] for å kjøpe «en stk. kirke – utført i et håndverk som skulle være en kirke verdig, med kompliserte detaljer, forsiringer, og utskjæringer». Arkitekt for bygget ble [[Adalbert Kielland]], som var i slekt med direktør [[Gabriel Kielland Hauge]]. Men den unge Adalbert hadde også en annen tilknytning: Han var C.A. Larsens svigersønn!


I sin bok Hvalfangerkirken forteller Svein Einar Hansen at innvielsesfesten julen 1913 var en stor dag for hvalfangerpresten Kristen Løken. Han fikk da gleden av å se sin «egenhendig» anskaffede kirke bli vigslet. Normalt skulle det være flere prester til stede ved kirkeinnvielser, men fordi presten på forhånd hadde søkt biskopen i Kristiania om å gjøre tillempninger i alterbokens innvielsesrituale, var alt i sin skjønneste orden.  
I sin bok Hvalfangerkirken forteller Svein Einar Hansen at innvielsesfesten julen 1913 var en stor dag for hvalfangerpresten Kristen Løken. Han fikk da gleden av å se sin «egenhendig» anskaffede kirke bli vigslet. Normalt skulle det være flere prester til stede ved kirkeinnvielser, men fordi presten på forhånd hadde søkt biskopen i Kristiania om å gjøre tillempninger i alterbokens innvielsesrituale, var alt i sin skjønneste orden.  
Linje 22: Linje 22:
Tårnet gjøres ferdig.jpg|Tårnet gjøres ferdig 1913. Sandefjordmuseenes arkiv.
Tårnet gjøres ferdig.jpg|Tårnet gjøres ferdig 1913. Sandefjordmuseenes arkiv.
Faktura kirkeklokker.png|Faktura kirkeklokker fra O. Olsen Klokkestøberi kr. 1173,50.
Faktura kirkeklokker.png|Faktura kirkeklokker fra O. Olsen Klokkestøberi kr. 1173,50.
Grytviken ant 1920.jpg|Grytviken med kirken rundt 1920.jpg
Grytviken ant 1920.jpg|Grytviken med kirken rundt 1920.
Carl Anton Larsen.jpg|Havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924).
</gallery>
</gallery>


Linje 45: Linje 46:




[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Kirker‏]]
[[Kategori:Kirker‏]]
[[Kategori:Sør-Georgia]]
[[Kategori:Sør-Georgia]]
[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik]]
[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik]]
[[Kategori:Hvalfangst]]
[[Kategori:Kvalfangst]]
{{bm}}
{{bm}}

Navigasjonsmeny