lokalhistoriewiki.no

Hvedings gate: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Hvedings gate (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 09:33

Ingen endring i størrelse ,  15. mai 2017
tilbakestiller etter test, fungerte ikke
(test)
(tilbakestiller etter test, fungerte ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Tårnet på Metodistkirka.jpg|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.|Gunnar Reppen|2014}}
{{thumb høyre|Tårnet på Metodistkirka.jpg|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.|Gunnar Reppen|2014}}
{{thumb høyre|Husmann Hvedings_hus.JPG|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).|Ukjent fotograf}}
{{thumb høyre|Husmann Hvedings_hus.JPG|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).|Ukjent fotograf}}
'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872).  Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».
Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
{{thumb høyre|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. |Ukjent fotograf og årstall.}}
{{thumb høyre|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. |Ukjent fotograf og årstall.}}
{{thumb høyre|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.|Mittet 6 Co.}}
{{thumb høyre|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.|Mittet 6 Co.}}
Linje 14: Linje 9:
{{thumb høyre|Hvedings gate 50-åra.JPG|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Hvedings gate 50-åra.JPG|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}}
{{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}}
'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872).  Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».
Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
! #
! #
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/893798»