Hvilestedet Korset (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Rettet Marta Isingrud.) |
m (Marta Isingrud,) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marta Korset.png|Marta Korset var navnet på hvilestedet og rasteplassen som Marta Isingrud drev.}} | {{thumb|Marta Korset.png|Marta Korset var navnet på hvilestedet og rasteplassen som Marta Isingrud drev.}} | ||
'''[[Hvilestedet Korset (Skedsmo)|Hvilestedet Korset]]''' lå på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo]], og det ble drevet av [[Marta | '''[[Hvilestedet Korset (Skedsmo)|Hvilestedet Korset]]''' lå på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo]], og det ble drevet av [[Marta Isingrud]]. Hun ble kalt Marta Korset. Kafeen lå i en privat stue, og ble besøkt av kjørekarer og andre som drev langs veiene. Det kunne være varekjørere, driftekarer, plankekjørere, kremmere, omstreifere, tjenestesøkende, [[Pudretten på Lillestrøm|pudrett]]- og møkkakjørere o. fl. | ||
På kalde vinterdager var det nok godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestua. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Særlig kunne møkkakjørerne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist. | På kalde vinterdager var det nok godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestua. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Særlig kunne møkkakjørerne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist. | ||
Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 19:46
Hvilestedet Korset lå på Skedsmokorset i Skedsmo, og det ble drevet av Marta Isingrud. Hun ble kalt Marta Korset. Kafeen lå i en privat stue, og ble besøkt av kjørekarer og andre som drev langs veiene. Det kunne være varekjørere, driftekarer, plankekjørere, kremmere, omstreifere, tjenestesøkende, pudrett- og møkkakjørere o. fl.
På kalde vinterdager var det nok godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestua. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Særlig kunne møkkakjørerne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist.
|
