Hvilestedet Korset (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Marta Isingrud,) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marta Korset.png|Marta Korset var navnet på hvilestedet og rasteplassen som Marta Isingrud drev.}} | {{thumb|Marta Korset.png|Marta Korset var navnet på hvilestedet og rasteplassen som Marta Isingrud drev.}} | ||
'''[[Hvilestedet Korset (Skedsmo)|Hvilestedet Korset]]''' lå på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo]], og det ble drevet av [[Marta Isingrud]]. Hun ble kalt Marta Korset. Kafeen lå i en privat stue, og ble besøkt av kjørekarer og andre som drev langs veiene. Det kunne være varekjørere, driftekarer, plankekjørere, kremmere, omstreifere, tjenestesøkende, [[Pudretten på Lillestrøm|pudrett]]- og møkkakjørere o. fl. | '''[[Hvilestedet Korset (Skedsmo)|Hvilestedet Korset]]''' lå på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo]], og det ble drevet av [[Marta Isingrud]]. Hun ble kalt Marta Korset. Kafeen lå i en privat stue, og ble besøkt av kjørekarer og andre som drev langs veiene. Det kunne være varekjørere, driftekarer, plankekjørere, kremmere, omstreifere, tjenestesøkende, [[Pudretten på Lillestrøm|pudrett]]- og møkkakjørere o. fl. Det er usikkert hvor lenge hun drev kafeen, men den var i drift omkring 1920. | ||
På kalde vinterdager var det nok godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestua. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Særlig kunne møkkakjørerne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist. | På kalde vinterdager var det nok godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestua. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Særlig kunne møkkakjørerne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist. |
Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 06:37
Hvilestedet Korset lå på Skedsmokorset i Skedsmo, og det ble drevet av Marta Isingrud. Hun ble kalt Marta Korset. Kafeen lå i en privat stue, og ble besøkt av kjørekarer og andre som drev langs veiene. Det kunne være varekjørere, driftekarer, plankekjørere, kremmere, omstreifere, tjenestesøkende, pudrett- og møkkakjørere o. fl. Det er usikkert hvor lenge hun drev kafeen, men den var i drift omkring 1920.
På kalde vinterdager var det nok godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestua. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. Særlig kunne møkkakjørerne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist.
|