Hylestad stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 36: Linje 36:
'''[[Hylestad stavkyrkje]]''' sto på [[Bjørgum (Valle)|Nordihus Bjørgum]] i [[Hylestad sokn]] i [[Setesdal]]. Ho vart reist i tidleg [[mellomalder]], og nær staden der ho stod finst det framleis tre gravhaugar i utkanten av dåtidas kyrkjegard.
'''[[Hylestad stavkyrkje]]''' sto på [[Bjørgum (Valle)|Nordihus Bjørgum]] i [[Hylestad sokn]] i [[Setesdal]]. Ho vart reist i tidleg [[mellomalder]], og nær staden der ho stod finst det framleis tre gravhaugar i utkanten av dåtidas kyrkjegard.


Prestegjeldet er nemnd i [[Magnus Lagabøtes landslov]] frå 1270, då var namnet Sætre. Kyrkja – «Ecclesia de Hulesta» – nemnes fyrste gongen i ei registrering frå 5. august 1327. Då vitja ein utsending frå paven [[Stavanger katolske bispedømme|Stavanger bispedømme]] for å samle inn tienda. Kyrkja åtte jord i [[Berg (Hylestad)|Berg]], [[Hylje (Hylestad)|Hylje]], [[Straume (Hylestad)|Straume]], [[Helle (Hylestad)|Helle]] og [[Brokke (Hylestad)|Brokke]], det stadfestas i eit brev frå 1592. Ein del av henne vart gjeve for at leigeinntekta skulle nyttast til å sette opp to kapell, noko som truleg aldri vart gjort.
Prestegjeldet er nemnd i [[Magnus Lagabøtes landslov]] frå 1270, då var namnet Sætre. Kyrkja – «Ecclesia de Hulesta» – nemnes fyrste gongen i ei registrering frå 5. august 1327. Då vitja ein utsending frå paven [[Stavanger bispedømme]] for å samle inn tienda. Kyrkja åtte jord i [[Berg (Hylestad)|Berg]], [[Hylje (Hylestad)|Hylje]], [[Straume (Hylestad)|Straume]], [[Helle (Hylestad)|Helle]] og [[Brokke (Hylestad)|Brokke]], det stadfestas i eit brev frå 1592. Ein del av henne vart gjeve for at leigeinntekta skulle nyttast til å sette opp to kapell, noko som truleg aldri vart gjort.


Om [[Stavkirke|stavkyrkja]] var for lita eller forfallet hadde sett inn då ho vart reven i 1664 er ukjend, men ei ny kyrkje vart reist på same staden. Dei einaste delane me er sikre på kjem frå den gamle kyrkja er to portalar, båe kom til Universitetet si Oldsakssamling i 1860-70-åra. Portal I er utstild på [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]] i [[Oslo]], og ein kopi er sett opp i våpenhuset i [[Hylestad kyrkje]] som i 1838 vart reist på [[Rysstad]], på vestsida av [[Otra]].
Om [[Stavkirke|stavkyrkja]] var for lita eller forfallet hadde sett inn då ho vart reven i 1664 er ukjend, men ei ny kyrkje vart reist på same staden. Dei einaste delane me er sikre på kjem frå den gamle kyrkja er to portalar, båe kom til Universitetet si Oldsakssamling i 1860-70-åra. Portal I er utstild på [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]] i [[Oslo]], og ein kopi er sett opp i våpenhuset i [[Hylestad kyrkje]] som i 1838 vart reist på [[Rysstad]], på vestsida av [[Otra]].
Skribenter
95 763

redigeringer