Hylje (Hylestad): Forskjell mellom sideversjoner
(kjelder, se avsnitt i artikkelen) |
(orto) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hylje (Hylestad)|Hylje]]''' var ein gard i [[Setesdal]]. Den gav namn til soknet og den tidlegare kommunen [[Hylestad]], men nøyaktig kor den låg er ikkje lengre kjend. Garden var prestegard, og under ei rettssak i 1615 og 1618 kom et fram at gardane [[Hovet (Hylestad)|Hovet]] og [[Bjørgum (Hylestad)|Bjørgum]] hadde | '''[[Hylje (Hylestad)|Hylje]]''' var ein gard i [[Setesdal]]. Den gav namn til soknet og den tidlegare kommunen [[Hylestad]], men nøyaktig kor den låg er ikkje lengre kjend. Garden var prestegard, og under ei rettssak i 1615 og 1618 kom et fram at gardane [[Hovet (Hylestad)|Hovet]] og [[Bjørgum (Hylestad)|Bjørgum]] hadde delt garden mellom seg ein gong etter [[svartedauen]], truleg på 1600-talet.<ref name="Ryningen">Ryningen, Alfred: «Hylje» i ''Valle kommune II Gards- og ættesoge Hylestad'' s. 7, 1994, ISBN 8299133416.</ref> | ||
I august og september 1580 | I august og september 1580 vert garden nemnt i to brev til den nye presten i [[Valle kommune|Valle]], Peder Nilsen. Han hadde spurd to tidlegare prestar, Jacob Mikkelsen og Laurits Hansen om kva inntekter dei hadde hatt medan dei rådde i Valle. Båe prestane hadde fått ei tunne korn i [[leksikon:landskyld|landskyld]] av garden, og seinare motsvarande frå Hovet, Haugen og Bjørgum. | ||
==Namnet== | ==Namnet== | ||
Namnet skal ha sitt | Namnet skal ha sitt opphav i det gamalnorske ''hylr'' som tyder vasskulp, stillvetne i bekk eller elv.<ref name="Ryningen" /> I Setesdal finst fleire namn med ''Hylje'' som til dømes Hyljebrokke i Valle og Hyljebakken i [[Bykle kommune|Bykle]]. | ||
[[Oluf Rygh]] skriv i ''[[Norske Gaardnavne]]'' at Hyljes og kyrkjas opprinnelege sted skal | [[Oluf Rygh]] skriv i ''[[Norske Gaardnavne]]'' at Hyljes og kyrkjas opprinnelege sted skal finnast i gardsnummer 65 [[Hovet (Hylestad)|Hovet]], sidan garden er nemnd i slik samanhang i [[stev]] og andre gamle vers. Områder på Hovet skal og til vanleg kallas ''Kyrkjebygdí'' eller ''i By´gdinn''. Rygh nemner og at namna Hylisdalen og Hyliskjelle (-kjelda) finst på Hovet sitt område som argument for dette. | ||
==Kjelder og referansar == | ==Kjelder og referansar == |
Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 11:46
Hylje var ein gard i Setesdal. Den gav namn til soknet og den tidlegare kommunen Hylestad, men nøyaktig kor den låg er ikkje lengre kjend. Garden var prestegard, og under ei rettssak i 1615 og 1618 kom et fram at gardane Hovet og Bjørgum hadde delt garden mellom seg ein gong etter svartedauen, truleg på 1600-talet.[1]
I august og september 1580 vert garden nemnt i to brev til den nye presten i Valle, Peder Nilsen. Han hadde spurd to tidlegare prestar, Jacob Mikkelsen og Laurits Hansen om kva inntekter dei hadde hatt medan dei rådde i Valle. Båe prestane hadde fått ei tunne korn i landskyld av garden, og seinare motsvarande frå Hovet, Haugen og Bjørgum.
Namnet
Namnet skal ha sitt opphav i det gamalnorske hylr som tyder vasskulp, stillvetne i bekk eller elv.[1] I Setesdal finst fleire namn med Hylje som til dømes Hyljebrokke i Valle og Hyljebakken i Bykle.
Oluf Rygh skriv i Norske Gaardnavne at Hyljes og kyrkjas opprinnelege sted skal finnast i gardsnummer 65 Hovet, sidan garden er nemnd i slik samanhang i stev og andre gamle vers. Områder på Hovet skal og til vanleg kallas Kyrkjebygdí eller i By´gdinn. Rygh nemner og at namna Hylisdalen og Hyliskjelle (-kjelda) finst på Hovet sitt område som argument for dette.
Kjelder og referansar
- Jansen, Leonhard B. og Alfred Ryningen: «Hylestad - aust» i Valle kommune VII Kultursoge s. 29, 1994, ISBN 8299133467
- Nomeland, Tarald: «Gardsnamna i Valle og Hylestad» i Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad s. 317, 1983, ISBN 8290300077
- Rygh, Oluf: «Hylestad sogn» i Norske Gaardnavne, bind 8, side 224
- Ryningen, Alfred: «Hylje» i Valle kommune II Gards- og ættesoge Hylestad s. 7-12, 1994, ISBN 8299133416