Hyrdebrev

Et hyrdebrev er et rundskriv fra en biskop til prestene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med fastetida og adventstida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både Den norske kirke og Den katolske kirke ut hyrdebrev.

Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot Hirdens oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på kirkestriden. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar, kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

Litteratur

  • Hyrdebrev i Store norske leksikon.
  • Carlsen, Ingvald B. 1945: s. 40–41, «Biskopene heiser faresignal» i Kirkefronten i Norge : under okkupasjonen 1940-1945