Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Ida Blom: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
lenke, korr.
(Ny side: '''Ida Clara Clom''' f. Bonnevie (født 20. februar 1931 i Gentofte, død 26. november 2016) var historiker. Hun ble i 1985 den første norske professoren i...) |
(lenke, korr.) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ida Blom|Ida Clara | '''[[Ida Blom|Ida Clara Blom]]''' f. Bonnevie (født [[20. februar]] [[1931]] i Gentofte, død [[26. november]] [[2016]]) var historiker. Hun ble i 1985 den første norske professoren i kvinnehistorie etter at [[Universitetet i Bergen]] åpna sitt humanistiske kvinneforskningssenter. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I 1954 ble hun gift med siviløkonom [[Christopher Blom (f. 1927)|Christopher Blom]] (f. 1927). Han var sønn av direktør [[Hans Faye Blom (1886–1980)|Hans Faye Blom]] og [[Gudrun Monclair Reimers (1892–1972)|Gudrun Monclair Reimers]] fra slektene [[Blom]] og [[Reimers]]. | I 1954 ble hun gift med siviløkonom [[Christopher Blom (f. 1927)|Christopher Blom]] (f. 1927). Han var sønn av direktør [[Hans Faye Blom (1886–1980)|Hans Faye Blom]] og [[Gudrun Monclair Reimers (1892–1972)|Gudrun Monclair Reimers]] fra slektene [[Blom]] og [[Reimers]]. | ||
Ida Blom var ikke den første kvinnepionéren innen akademia i slekta Bonnevie. [[Kristine Bonnevie]], Norges første kvinnelige professor, var firmenning av hennes farfar. | |||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Hun ble født i Gentofte ved [[København]]. Faren hadde ingen akademisk utdannelse, men hadde fått arbeid som arkivar. Da hun var sju år gammel døde faren. Som enke klarte mora å sørge for at alle hennes fire barn fikk utdanning, og i 1949 avla Ida Bonnevie [[examen artium]]. Deretter tok hun sekretærutdanning i to år, og hadde opphold i Liverpool og Paris. | Hun ble født i Gentofte ved [[København]]. Faren hadde ingen akademisk utdannelse, men hadde fått arbeid som arkivar. Da hun var sju år gammel, døde faren. Som enke klarte mora å sørge for at alle hennes fire barn fikk utdanning, og i 1949 avla Ida Bonnevie [[examen artium]]. Deretter tok hun sekretærutdanning i to år, og hadde opphold i [[Liverpool]] og [[Paris]]. | ||
Etter å ha gifta seg i 1954 flytta hun til [[Bergen]]. Der begynte hun å studere ved [[Universitetet i Bergen]], og i 1960 tok hun hovedfag i historie med fransk og tysk i fagkretsen. Året etter ble hun lektor ved universitetet, og i 1972 tok hun doktorgraden med avhandlinga ''Kampen om Eirik Raudes land''. | Etter å ha gifta seg i 1954 flytta hun til [[Bergen]]. Der begynte hun å studere ved [[Universitetet i Bergen]], og i 1960 tok hun hovedfag i historie med fransk og tysk i fagkretsen. Året etter ble hun lektor ved universitetet, og i 1972 tok hun doktorgraden med avhandlinga ''Kampen om Eirik Raudes land''. | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
I 1990-åra kom det internasjonale aspektet i hennes forskning enda klarere fram, men i samme periode gikk hun også inn på et lokalhistorisk nivå for å se på relasjoner innen familien og utvikling av omsorgssystemer. | I 1990-åra kom det internasjonale aspektet i hennes forskning enda klarere fram, men i samme periode gikk hun også inn på et lokalhistorisk nivå for å se på relasjoner innen familien og utvikling av omsorgssystemer. | ||
I 1993 ble Blom medlem av [[Det | I 1993 ble Blom medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Hun ble i 1996 også medlem av det svenske Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitetsakademien, samt æresdoktor ved [[Københavns Universitet]]. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||