Ida Blom: Forskjell mellom sideversjoner

lenke, korr.
(lenke, korr.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ida Blom|Ida Clara Clom]]''' f. Bonnevie (født [[20. februar]] [[1931]] i Gentofte, død [[26. november]] [[2016]]) var historiker. Hun ble i 1985 den første norske professoren i kvinnehistorie etter at [[Universitetet i Bergen]] åpna sitt humanistiske kvinneforskningssenter.  
'''[[Ida Blom|Ida Clara Blom]]''' f. Bonnevie (født [[20. februar]] [[1931]] i Gentofte, død [[26. november]] [[2016]]) var historiker. Hun ble i 1985 den første norske professoren i kvinnehistorie etter at [[Universitetet i Bergen]] åpna sitt humanistiske kvinneforskningssenter.  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 11: Linje 11:
==Liv og virke==
==Liv og virke==


Hun ble født i Gentofte ved [[København]]. Faren hadde ingen akademisk utdannelse, men hadde fått arbeid som arkivar. Da hun var sju år gammel døde faren. Som enke klarte mora å sørge for at alle hennes fire barn fikk utdanning, og i 1949 avla Ida Bonnevie [[examen artium]]. Deretter tok hun sekretærutdanning i to år, og hadde opphold i Liverpool og Paris.  
Hun ble født i Gentofte ved [[København]]. Faren hadde ingen akademisk utdannelse, men hadde fått arbeid som arkivar. Da hun var sju år gammel, døde faren. Som enke klarte mora å sørge for at alle hennes fire barn fikk utdanning, og i 1949 avla Ida Bonnevie [[examen artium]]. Deretter tok hun sekretærutdanning i to år, og hadde opphold i [[Liverpool]] og [[Paris]].  


Etter å ha gifta seg i 1954 flytta hun til [[Bergen]]. Der begynte hun å studere ved [[Universitetet i Bergen]], og i 1960 tok hun hovedfag i historie med fransk og tysk i fagkretsen. Året etter ble hun lektor ved universitetet, og i 1972 tok hun doktorgraden med avhandlinga ''Kampen om Eirik Raudes land''.
Etter å ha gifta seg i 1954 flytta hun til [[Bergen]]. Der begynte hun å studere ved [[Universitetet i Bergen]], og i 1960 tok hun hovedfag i historie med fransk og tysk i fagkretsen. Året etter ble hun lektor ved universitetet, og i 1972 tok hun doktorgraden med avhandlinga ''Kampen om Eirik Raudes land''.
Veiledere, Administratorer
172 895

redigeringer