323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (EvaRogneflåten flyttet siden Ina Backer til Ina Backer (1916–1996): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ina Backer arkitekt.jpg|Ina Backer.|Faksimile fra [[Trønder-Avisa]] 21. juli 1979; utsnitt av artikkel om en befaring ved kirkestua i [[Vuku]], der hun representerte Riksantikvaren.}} | {{thumb|Ina Backer arkitekt.jpg|Ina Backer.|Faksimile fra [[Trønder-Avisa]] 21. juli 1979; utsnitt av artikkel om en befaring ved kirkestua i [[Vuku]], der hun representerte Riksantikvaren.}} | ||
'''[[Ina Backer|Ina Margrethe Backer]]''' f. Danielsen (født [[19. september]] [[1916]] i [[Egersund]], død [[30. januar]] [[1996]]) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på [[Grini fangeleir|Grini]] gjennom det meste av [[andre verdenskrig|krigen]], og ble etter at freden kom raskt involvert i [[gjenoppbygginga av Finnmark]]. Hun var også gjennom mange år arkitekt i [[Norges Statsbaner]], og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos [[Riksantikvaren]]. | '''[[Ina Backer (1916–1996)|Ina Margrethe Backer]]''' f. Danielsen (født [[19. september]] [[1916]] i [[Egersund]], død [[30. januar]] [[1996]]) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på [[Grini fangeleir|Grini]] gjennom det meste av [[andre verdenskrig|krigen]], og ble etter at freden kom raskt involvert i [[gjenoppbygginga av Finnmark]]. Hun var også gjennom mange år arkitekt i [[Norges Statsbaner]], og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos [[Riksantikvaren]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]] allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Hun var personalsjef (øverste administrative leder blant fangene) for de kvinnelige fangene etter journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] (senere gift med [[Arnulf Øverland]]) etter at Aamodt ble sendt til Tyskland 22. mai 1943. | Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]] allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Hun var personalsjef (øverste administrative leder blant fangene) for de kvinnelige fangene etter journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] (senere gift med [[Arnulf Øverland]]) etter at Aamodt ble sendt til Tyskland 22. mai 1943. | ||
Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)|Ulsrud]] i Oslo. | Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira (tettsted)|Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)|Ulsrud]] i Oslo. | ||
I 1965 ble hun ansatt hos [[Byantikvaren i Oslo]]. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos [[Riksantikvaren]]. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene. | I 1965 ble hun ansatt hos [[Byantikvaren i Oslo]]. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos [[Riksantikvaren]]. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
* {{WP-lenke|Ina Backer|nb}}. | * {{WP-lenke|Ina Backer|nb}}. | ||
* {{hbr1-1|pa00000000307312|Ina Backer}}. | |||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 437. ISBN 9788203267512. | |||
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | * {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | ||
* {{ | * Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini.'' Omhandler hennes mor [[Gerda Vislie (1922–2012)|Gerda Vislie]] og andre medfanger, bl.a. Ina Danielsen. Aschehoug, 2011, s. 158. ISBN 9788203292293. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Backer, Ina}} | {{DEFAULTSORT:Backer, Ina}} | ||