Ina Backer (1916–1996)

Ina Backer.

Foto: Faksimile fra Trønder-Avisa 21. juli 1979; utsnitt av artikkel om en befaring ved kirkestua i Vuku, der hun representerte Riksantikvaren.

Ina Margrethe Backer f. Danielsen (født 19. september 1916 i Egersund, død 30. januar 1996) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på Grini gjennom det meste av krigen, og ble etter at freden kom raskt involvert i gjenoppbygginga av Finnmark. Hun var også gjennom mange år arkitekt i Norges Statsbaner, og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos Riksantikvaren.

Slekt og familie

Hun var datter av kontreadmiral Edvard Christian Danielsen og Julie Danielsen, og bror av Per E. Danielsen.

Hun var gift med fotograf Ole Friele Backer (1907–1947). De fikk ei datter, Berit Backer (1947–1993). Ole Friele Backer var for øvrig fjernt i slekt med den kjente arkitekten Lars Backer, se artikkel om slekta Backer.

I 1974 ble hun gift for andre gang med prost Asbjørn Flokkmann (1908–1992). Hun gikk etter dette dels under navnet Ida Backer Flokkmann, og dels bare Ina Backer.

Liv og virke

Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere Brente steders regulering, en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger.

Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen Oldell ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom Oslo og London. Hun ble satt på Grini allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Hun var personalsjef (øverste administrative leder blant fangene) for de kvinnelige fangene etter journalist Margrete Aamot (senere gift med Arnulf Øverland) etter at Aamodt ble sendt til Tyskland 22. mai 1943.

Etter at krigen var over ble hun ansatt i Boligdirektoratet, og hadde gjenoppbygginga av Finnmark som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til NSBs arkitektkontor, der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet Slependen stasjon og funksjonærboliger i Sira. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for USBL i Olav Nygards veg på Ulsrud i Oslo.

I 1965 ble hun ansatt hos Byantikvaren i Oslo. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos Riksantikvaren. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene.

I familielivet opplevde hun to store tragedier. Den første var at hennes mann gikk bort bare førti år gammel, og bare få måneder etter at deres datter var født. Den andre var at hennes datter Berit Backer i 1993 ble drept i sitt hjem. Hun var saksbehandler i UDI, og ble drept av en asylsøker som i 1987 hadde fått avslag på sin søknad. Hun ble også enke for annen gang i 1992, da Asbjørn Flokkmann døde nær 84 år gammel.

Litteratur og kilder

• Ina Backer på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Ina Backer i Historisk befolkningsregister.
• Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 437. ISBN 9788203267512.
• Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vislie, Elisabeth: Da mor satt på Grini. Omhandler hennes mor Gerda Vislie og andre medfanger, bl.a. Ina Danielsen. Aschehoug, 2011, s. 158. ISBN 9788203292293. Digital versjon på Nettbiblioteket.