Skribenter
95 721
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv og virke: tilleggsopplysning og fjernet en antakelse) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere [[Brente steders regulering]], en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger. | Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere [[Brente steders regulering]], en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger. | ||
Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på Grini allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. | Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]] allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Hun var personalsjef (øverste administrative leder blant fangene) for de kvinnelige fangene etter journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)|Margrete Aamot]] (senere gift med [[Arnulf Øverland]]) etter at Aamodt ble sendt til Tyskland 22. mai 1943. | ||
Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)|Ulsrud]] i Oslo. | Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)|Ulsrud]] i Oslo. |