Indikasjoner på udokumenterte kirker i Troms

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

  • Erikstad i Harstad: Kirke omtalt ved Kjellhaugen på Erikstad nedre, gammel kirkegård påvist
  • Ørja i Torsken: Kirke og tuft omtalt Kjerketofta på Ørja
  • Torskenøya i Torsken: Kirke omtalt på Torskenøya i Torskenfjorden
  • Edøy i Tromsø: Kirke omtalt, Kjerkesletta og Kjerkehaugen angitt sørøst på Edøy
  • Håja i Tromsø: Kirke, novsteiner og beinrester omtalt ved Kjerkevollen på Håja
  • Bjørnøya i Tromsø: Kirketuft omtalt på Bjørnøya
  • Røssholmen i Tromsø: Kirketuft omtalt nord på Røssholmen, Kabelbåan angitt mot vest
  • Risøy i Tromsø: Kirke omtalt på Risøy
  • Sandvær i Tromsø: Kirke omtalt ved Kjerkevollan nordøst på Sandvær
  • Sørskar i Karlsøy: Kirketuft omtalt ved Sørskar på Nordkvaløya
  • Steikervik i Karlsøy: Kirke omtalt ved Kjerkesletta i Steikervik på Nordkvaløya
  • Arnøyhamn i Skjervøy: Kirke omtalt ved Arnøyhamn i Grunnfjorden på Arnøya
  • Akkarvik i Skjervøy: Kirke omtalt ved Kjerknesodden i Akkarvik på Arnøya
  • Årviksand i Skjervøy: Kirketuft og skjeletter omtalt ved Kjerketoften ved Årviksand på Arnøya
  • Lauksletta i Skjervøy: Kirke omtalt ved Lauksletta på Arnøya
  • Hellnes i Skjervøy: Kirke omtalt ved Hellnes nord på Laukøya
  • Hamneidet i Nordreisa: Kirke omtalt ved Hamneidet sør for Maursundet, flyttesagn for Skjervøy kirke

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

  • Kvæfjord i Kvæfjord: Kirke planlagt på ukjent sted ble fullført i Kvæfjord
  • Kjellhus i Harstad: Sagn om huldrekirke ved Kjellhus, navnene Helligåkeren og Hammarkjerka angitt
  • Meiland i Kvænangen: Kirke planlagt på Meiland ble ført videre til Hamneidet og fullført på Skjervøy
  • Kjerkneset i Dyrøy: Syllstokker havnet på Kjerkneset ved Kastneset, dernest i Sortevik og til slutt til Holm der kirken ble reist
  • Sortevik i Dyrøy: Syllstokker havnet på Kjerkneset ved Kastneset, dernest i Sortevik og til slutt til Holm der kirken ble reist

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

  • Prestlahaug i Kvæfjord: Navn angitt 3 km nordvest for Tømmeråsen
  • Besebostad i Harstad: Navnet Kjerrebakkan angitt ved Bessebostad, Tingholtet mot nord
  • Kjerkeneset i Harstad: Navn angitt 1 km vest for Trondenes kirke
  • Hagan i Harstad: Navnet Kjerkenesgrunnen angitt utenfor Hagan
  • Nordvik i Harstad: Navnet Kjerkeneset angitt ved Nordvik nordøst for Sandtorg
  • Vaskinn i Harstad: Navnet Kjerkebakken angitt på Vaskinn på Grytøya (Kilde: Sentralt stedsnavnregister, Kartverket)
  • Sundsvoll i Harstad: Navnet Kjerkebakkan angitt på Inner-Sundsvoll
  • Leirvåg i Harstad: Navnet Kjerkeneset angitt ved Leirvåg på Bjarkøy
  • Meløyvær i Harstad: Navnene Kjerkevollen og Kjerkehågen angitt i Meløyvær
  • Fornesvik i Skånland: Navnet Kjerkhaugen angitt ved Fornesvik
  • Indre Å i Ibestad: Navnet Kirkeparten angitt ved Indre Å på Andørja
  • Prestbakken i Salangen: Navn angitt 2 km nordøst for Elvebakken
  • Seljeskogen i Salangen: Navnet Kjerkehøgda angitt 3 km nordøst for Seljeskogen
  • Presthågen i Tranøy: Navn angitt i Anderdalen vest for Tranøybotn
  • Brygghaug i Tranøy: Navnet Kirkesletta angitt 1 km sørvest for Brygghaug
  • Stangnes i Tranøy: Navnet Kjerkeberget angitt på Stangnes, her skal ha vært samlingsplass for kirkeferd
  • Straumsnes i Tranøy: Navnet Kjerkeslettholman angitt 1 km nordvest for Straumsnes
  • Kjerkeskallen i Torsken: Navn angitt 2 km sørvest for Leikneset
  • Prestjorda i Torsken: Navn angitt på stranden sør for Sifjord
  • Prestbåan i Berg: Navn angitt 12 km nordvest for Berg kirke
  • Nymoen i Lenvik: Navnet Prestbakke angitt like nord for Nymoen
  • Kjerkevika i Balsfjord: Navn angitt sør for Nordfjorden, Kjerkevikåsen og Korsvika i nærheten
  • Thomasjorda i Balsfjord: Navnene Kjerkesteinen og Prestofsen angitt ved Thomasjorda
  • Kjerkenes i Storfjord: Navn angitt 1,5 km sørvest for Hatteng, skal ha tatt tømmer her til kirke på Karnes
  • Langnes i Tromsø: Navnet Kirkeneset angitt sør for flyplassen på Langnes
  • Eidkjosen i Tromsø: Navnet Prestbergan angitt vest for Eidkjosen
  • Gjøssøya i Tromsø: Navnet Kjerkevikneset angitt nord på Gjøssøya vest for Vengsøya
  • Gåsvær i Tromsø: Navnet Kjerregårdsholmen angitt øst for Gåsvær nord for Kvaløya
  • Måsvik i Tromsø: Navnet Prestneset angitt ved Måsvik sør på Rebbenesøya
  • Jøvik i Tromsø: Navnet Kjerkfjellet angitt 2,5 km sør for Jøvik sør for Grøttsundet
  • Finnkroken i Tromsø: Navnet Kyrkjegardsøyra angitt 500 m sørvest for Finnkroken på Reinøya
  • Prestøra i Karlsøy: Presten på Karlsøy hadde slåttemark ved Prestøra på Reinøya
  • Uløybukt i Skjervøy: Navnet Prestberget angitt ved Uløybukta øst på Uløya
  • Saraelv i Nordreisa: Navnene Kjerkefjellet, Kjerkevatn og Kjerkestilla angitt ved Saraelv i Reisadalen
  • Valenhamn i Kvænangen: Navnet Prestla angitt 1,5 km nord for Valenhamn

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

  • Øvergård i Harstad: Tuft etter mulig kirke utpekt på Øvergård på Bjarkøy
  • Kongsnes i Torsken: Gammel kirkegård finnes på Kongsnes tvers over fjorden fra Torsken kirke
  • Haugan i Torsken: Eldste kirke i Torsken sies å ha ligget på Haugan, lokalisering uklar
  • Skibotn i Storfjord: Kirke omtalt ved den gamle markedsplassen i Skibotn før 1700, kan ha røtter i middelalderen
  • Gåsvær i Tromsø: Gåsvær nord for Kvaløya angitt som sannsynlig kirkested
  • Nordskar i Karlsøy: Kirke ved Nordskar på Nordkvaløya ble lagt ned i 1640, kan ha røtter til middelalderen
  • Haukøya i Skjervøy: Kristusfigur fra omkring 1180 funnet på Haukøya øst for Skjervøya
  • Skorpa i Kvænangen: Gammel kirkegård og benrester omtalt på Skorpa, kan være eldre enn kirken fra 1792

Kilder

  • Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
  • Vidar Trædal: Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800, 2008
  • Sentralt stedsnavnregister
  • Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur