Inge Krokann: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Portrett av Inge Krokann.jpg|Inge Krokann.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
<onlyinclude>{{thumb|Portrett av Inge Krokann.jpg|Inge Krokann.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Inge Krokann]]''' (født [[19. august]] [[1893]] i [[Oppdal kommune|Oppdal]], død [[27. desember]] [[1962]]) var forfattar, diktar og historikar. Han er kjend for å ha innført omgrepet «[[det store hamskiftet]]» om dei sosiale, økonomiske og kulturelle omveltingane i norske bygdesamfunn som skjedde då den norske landbruksdrifta i større grad tilpassa seg marknadsøkonomi og pengehushald.  
'''[[Inge Krokann]]''' (født [[19. august]] [[1893]] i [[Oppdal kommune|Oppdal]], død [[27. desember]] [[1962]]) var forfattar, diktar og historikar. Han er kjend for å ha innført omgrepet «[[det store hamskiftet]]» om dei sosiale, økonomiske og kulturelle omveltingane i norske bygdesamfunn som skjedde då den norske landbruksdrifta i større grad tilpassa seg marknadsøkonomi og pengehushald.</onlyinclude>


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 9: Linje 9:


==Liv==
==Liv==
 
<onlyinclude>
Ingebrigt Krokann, som han eigentlig heitte, voks opp på den vesle garden [[Krokom (Oppdal)|Krokom]] i Oppdal. I 1915 tok han eksamen på [[Volda lærarskule]]. Den første jobben han fekk var i barneskulen i [[Rennebu]]. Han fekk vinteren 1917/1918 permisjon for å gå på Askov folkehøgskule i Danmark, og så tok han eit høgskulekurs i [[Volda]]. Fra 1920 til 1923 var han lærar ved [[Skogn folkehøgskule]].  
Ingebrigt Krokann, som han eigentlig heitte, voks opp på den vesle garden [[Krokom (Oppdal)|Krokom]] i Oppdal. I 1915 tok han eksamen på [[Volda lærarskule]]. Den første jobben han fekk var i barneskulen i [[Rennebu]]. Han fekk vinteren 1917/1918 permisjon for å gå på Askov folkehøgskule i Danmark, og så tok han eit høgskulekurs i [[Volda]]. Fra 1920 til 1923 var han lærar ved [[Skogn folkehøgskule]].  


Han var ikkje sikker på om det var lærar han skulle vere, og tenkte mellom anna på å studere til prest. Men han fann ikkje visshet om kvar han skulle studere, kva for teologisk retning han skulle velje. Krokann var engasjert i målsaka, og skrev fleire artiklar om dette emnet. Ei anna interesse var historie, og han leste mykje av dette faget. Han var særleg oppteke av mennesket sine vilkår gjennom historia, både sjeleleg og materielt.  
Han var ikkje sikker på om det var lærar han skulle vere, og tenkte mellom anna på å studere til prest. Men han fann ikkje visshet om kvar han skulle studere, kva for teologisk retning han skulle velje. Krokann var engasjert i målsaka, og skrev fleire artiklar om dette emnet. Ei anna interesse var historie, og han leste mykje av dette faget. Han var særleg oppteke av mennesket sine vilkår gjennom historia, både sjeleleg og materielt.</onlyinclude>


I unge år fekk han [[tuberkulose]], som satt seg i ei hofte. Etter lang tid på sjukehus måtte han ei tid sitte i rullestol, og han blei aldri heilt bra i hofta. Under sjukehusopphaldet byrja han skrive på ei bok om [[Ingebrigt H. Sæter]], som var ein sambygdning frå Oppdal. Dette var hans første forskningsarbeid, og det ser ut til at skrivinga satte han på sporet av å skrive skjønnlitteratur.
I unge år fekk han [[tuberkulose]], som satt seg i ei hofte. Etter lang tid på sjukehus måtte han ei tid sitte i rullestol, og han blei aldri heilt bra i hofta. Under sjukehusopphaldet byrja han skrive på ei bok om [[Ingebrigt H. Sæter]], som var ein sambygdning frå Oppdal. Dette var hans første forskningsarbeid, og det ser ut til at skrivinga satte han på sporet av å skrive skjønnlitteratur.