Skribenter
95 093
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I april 1783 døde greven. Ingeborg Akeleye ble allerede i november samme år gift med den svenske diplomaten Carl Ingman, som senere tok navnet Manderfeldt. Han hadde vært i Norge siden 1778, da han flykta fra Sverige etter anklager om underslag. De to hadde kjent hverandre en tid, ettersom han var godsintendant hos greven. Gjennom Ingeborg fikk han tilgang til skogen ved Rolighed, og der drev han rovhugst i strid med reglementet for grevskapet. Etter at arvetvisten om grevskapet var løst i 1785 kom [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] inn som ny greve, og han kjøpte ut ekteparet ved å betale en drøy overpris for Rolighed. Ingeborg hadde også penger, for grev Danneskiold-Laurvig hadde sørget for å testamentere 13 000 riksdaler til henne. Ekteparet bosatte seg deretter i en herskapelig bolig i Christiania. | I april 1783 døde greven. Ingeborg Akeleye ble allerede i november samme år gift med den svenske diplomaten Carl Ingman, som senere tok navnet Manderfeldt. Han hadde vært i Norge siden 1778, da han flykta fra Sverige etter anklager om underslag. De to hadde kjent hverandre en tid, ettersom han var godsintendant hos greven. Gjennom Ingeborg fikk han tilgang til skogen ved Rolighed, og der drev han rovhugst i strid med reglementet for grevskapet. Etter at arvetvisten om grevskapet var løst i 1785 kom [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] inn som ny greve, og han kjøpte ut ekteparet ved å betale en drøy overpris for Rolighed. Ingeborg hadde også penger, for grev Danneskiold-Laurvig hadde sørget for å testamentere 13 000 riksdaler til henne. Ekteparet bosatte seg deretter i en herskapelig bolig i Christiania. | ||
Manderfeldt forsøkte å bøte på sitt forhold til Sverige, og opptrådte flere ganger som politisk agent for Gustav III. Hans håp var å få stillingen som svensk visekonsul når den ble ledig. I 1787 ble den det, men han fikk den ikke. Paret reiste da til København, der de bygde et stort hus på Karlso ved Tårbæk. Dette ble dyrt for dem, og formuen krympa raskt. Manderfeldt forsøkte seg på flere politiske krumspring, blant annet for å få på plass en skandinavisk allianse, men det kom ikke noe ut av det. | Manderfeldt forsøkte å bøte på sitt forhold til Sverige, og opptrådte flere ganger som politisk agent for [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]. Hans håp var å få stillingen som svensk visekonsul når den ble ledig. I 1787 ble den det, men han fikk den ikke. Paret reiste da til København, der de bygde et stort hus på Karlso ved Tårbæk. Dette ble dyrt for dem, og formuen krympa raskt. Manderfeldt forsøkte seg på flere politiske krumspring, blant annet for å få på plass en skandinavisk allianse, men det kom ikke noe ut av det. | ||
På høsten 1798 brøt ekteparet opp fra København og bosatte seg på hans slektsgård Ekarebol i Sverige. Der måtte de klare seg med et par som. Ingeborg ble syk, og de flytta til Vänersborg der det var mulig å få bedre legehjelp. Den 2. juni 1800 sovna hun inn i deres hjem. Manderfeldt ble boende i Vänersborg i noen år, var så i Gøteborg en tid, og døde i fattigdom i Vänersborg i 1813. | På høsten 1798 brøt ekteparet opp fra København og bosatte seg på hans slektsgård Ekarebol i Sverige. Der måtte de klare seg med et par som. Ingeborg ble syk, og de flytta til Vänersborg der det var mulig å få bedre legehjelp. Den 2. juni 1800 sovna hun inn i deres hjem. Manderfeldt ble boende i Vänersborg i noen år, var så i Gøteborg en tid, og døde i fattigdom i Vänersborg i 1813. | ||