Inger Grande Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(sitat)
Linje 5: Linje 5:
Etter avlagt eksamen ved [[jordmorskolen i Bergen]] i 1932 kom hun tilbake til hjembygda, hvor hun kom til å ha sitt virke hele livet. Leksvik var ikke noen enkel bygd å betjene for en jordmor. Veiene var meget dårlige og mange grender hadde knapt nok farbar vei selv om sommeren. Flere distrikter måtte også betjenes sjøveien. I tillegg til jobben som distriktsjordmor hadde Grande Dahl ansvar for koppevaksinasjon og senere også vaksinasjoner for difteri og kikhoste. Fra 1948 fikk hun sammen med [[Leksvik Helselag]] etablert en fast spedbarnskontroll i bygda, og på hennes initiativ og påtrykk fikk Leksvik egen fødestue fra 1954 (nedlagt i 1969). For sitt virke ble hun i 1972 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].
Etter avlagt eksamen ved [[jordmorskolen i Bergen]] i 1932 kom hun tilbake til hjembygda, hvor hun kom til å ha sitt virke hele livet. Leksvik var ikke noen enkel bygd å betjene for en jordmor. Veiene var meget dårlige og mange grender hadde knapt nok farbar vei selv om sommeren. Flere distrikter måtte også betjenes sjøveien. I tillegg til jobben som distriktsjordmor hadde Grande Dahl ansvar for koppevaksinasjon og senere også vaksinasjoner for difteri og kikhoste. Fra 1948 fikk hun sammen med [[Leksvik Helselag]] etablert en fast spedbarnskontroll i bygda, og på hennes initiativ og påtrykk fikk Leksvik egen fødestue fra 1954 (nedlagt i 1969). For sitt virke ble hun i 1972 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].


 
Inger blir nevnt i avisen Nidaros i 1935. Utklippet under er fra [[Nordiske Tidende]] 7. mars 1935
Inger blir nevnt i avisen Nidaros i 1935. Utklippet under er fra Nordiske Tidende 7 mars 1935


'''Jordmor paa Ski'''
'''Jordmor paa Ski'''


I disse dager ligger sneen saa
{{Sitat|I disse dager ligger sneen saa dyp i Leksvik at man ikke kan komme frem midt gjennem, tykkeste bygden med annen skyss enn paa ski, meldes til "Nidaros". En slik snemengde har man ikke hatt i manns minne. Forleden hendte det at det trengtes jordmorhjelp paa en gaard, men veiene var aldeles ufremkommelig med hest. Jordmoren, Inger Grande, som er en ungdom i sin beste alder, visste imidlertid raad; hun tok skiene paa og rente uforferdet i snestormen den 6-7 kilometer lange vei til gaarden, hvor hjelpen trengtes. Dagen efter kom hun samme vei hjem efter utført forretning. Kom saa ikke og si at sporten ikke er til noen nytte.}}
 
dyp i Leksvik at man ikke kan
 
komme frem midt gjennem, tykke-
 
ste bygden med annen skyss enn
 
paa ski, meldes til "Nidaros". En
 
slik snemengde har man ikke hatt
 
i manns minne.
 
Forleden hendte det at det
 
trengtes jordmorhjelp paa en
 
gaard, men veiene var aldeles
 
ufremkommelig med hest. Jord-
 
moren, Inger Grande, som er en
 
ungdom i sin beste alder, visste
 
imidlertid raad; hun tok skiene
 
paa og rente uforferdet i snestor-
 
men den 6-7 kilometer lange vei
 
til gaarden, hvor hjelpen trengtes.
 
Dagen efter kom hun samme vei
 
hjem efter utført forretning. Kom
 
saa ikke og si at sporten ikke er
 
til noen nytte.


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 09:07

Inger Grande Dahl (født 15. mai 1909, død 10. juni 2005) var distriktsjordmor i Leksvik kommune i daværende Nord-Trøndelag fylke fra 1933 til 1971.

Hun var datter av folkeskolelærer Ole Martin Andreassen Grande (f. 1876) og Helga Sofie Grande (f. 1883).

Etter avlagt eksamen ved jordmorskolen i Bergen i 1932 kom hun tilbake til hjembygda, hvor hun kom til å ha sitt virke hele livet. Leksvik var ikke noen enkel bygd å betjene for en jordmor. Veiene var meget dårlige og mange grender hadde knapt nok farbar vei selv om sommeren. Flere distrikter måtte også betjenes sjøveien. I tillegg til jobben som distriktsjordmor hadde Grande Dahl ansvar for koppevaksinasjon og senere også vaksinasjoner for difteri og kikhoste. Fra 1948 fikk hun sammen med Leksvik Helselag etablert en fast spedbarnskontroll i bygda, og på hennes initiativ og påtrykk fikk Leksvik egen fødestue fra 1954 (nedlagt i 1969). For sitt virke ble hun i 1972 tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Inger blir nevnt i avisen Nidaros i 1935. Utklippet under er fra Nordiske Tidende 7. mars 1935

Jordmor paa Ski

I disse dager ligger sneen saa dyp i Leksvik at man ikke kan komme frem midt gjennem, tykkeste bygden med annen skyss enn paa ski, meldes til "Nidaros". En slik snemengde har man ikke hatt i manns minne. Forleden hendte det at det trengtes jordmorhjelp paa en gaard, men veiene var aldeles ufremkommelig med hest. Jordmoren, Inger Grande, som er en ungdom i sin beste alder, visste imidlertid raad; hun tok skiene paa og rente uforferdet i snestormen den 6-7 kilometer lange vei til gaarden, hvor hjelpen trengtes. Dagen efter kom hun samme vei hjem efter utført forretning. Kom saa ikke og si at sporten ikke er til noen nytte.

Kilder

Mal:Spire1