Skribenter
9 935
redigeringer
m
sortkey
mIngen redigeringsforklaring |
m (sortkey) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Inger Jacobsen|Inger Johanne Jacobsen]]''' (født [[13. oktober]][[1923]] i [[Kristiania]], død [[21. juli]] [[1996]] i [[Oslo]]) var sanger og revyartist. Hun var datter av gartner Martin Jacobsen og Jenny Annete Andersen Alm. Inger Jacobsen var gift første gang med den danske buktaleren Jackie Bülow og andre gang med musikeren Haakon Lauritzen. | '''[[Inger Jacobsen|Inger Johanne Jacobsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[21. juli]] [[1996]] i [[Oslo]]) var sanger og revyartist. Hun var datter av gartner [[Martin Jacobsen]] og [[Jenny Annete Andersen Alm]]. Inger Jacobsen var gift første gang med den danske buktaleren Jackie Bülow og andre gang med musikeren Haakon Lauritzen. | ||
== Tidlig karriere: Årene på platemerkene Telefunken og Musica (1941-1954) == | == Tidlig karriere: Årene på platemerkene Telefunken og Musica (1941-1954) == | ||
[[Torshov]] var stedet for hennes oppvekstår. Hun gjorde seg først bemerket som vinner av en Alice Babs-konkurranse på [[Bygdøy]], hvoretter hun ble engasjert til å underholde på | [[Torshov]] var stedet for hennes oppvekstår. Hun gjorde seg først bemerket som vinner av en Alice Babs-konkurranse på [[Bygdøy]], hvoretter hun ble engasjert til å underholde på [[Sinsen kino]] før filmforestillingene begynte. Samme år platedebuterte hun med ''Du er alltid i mine tanker''/''To små hjerter'' på platemerket Telefunken. | ||
Svend Erik Løken Larsen beskrev hennes karriere dengang i Norsk Biografisk Leksikon: | Svend Erik Løken Larsen beskrev hennes karriere dengang i Norsk Biografisk Leksikon: | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Mellomkarriere: Årene på platemerket Columbia (1954-1977) == | == Mellomkarriere: Årene på platemerket Columbia (1954-1977) == | ||
I disse årene spilte Jacobsen inn nærmere 50 singler, hovedsakelig med pianisten Carsten Kloumann som arrangør og orkesterleder. Inger Jacobsen og Nora Brockstedt dominerte det norske platemarkedet på kvinnesiden til midten av 1960-tallet. Blant slagerne var disse: «Møllerens Irene», «Mitt svermeri», «Jeg venter på deg til du kommer», «Lørdag hele uken» og «Marina. Aller størst var skillingsviseparodien «Frøken Johansen og jeg». Den solgte i over 50 000 eksemplarer og ble fulgt opp av lignende sanger som «Han er endelig, endelig min» og «Send hjem'n Albert til meg», som ble hennes siste singlesuksess 1967. | I disse årene spilte Jacobsen inn nærmere 50 singler, hovedsakelig med pianisten Carsten Kloumann som arrangør og orkesterleder. Inger Jacobsen og [[Nora Brockstedt]] dominerte det norske platemarkedet på kvinnesiden til midten av 1960-tallet. Blant slagerne var disse: «Møllerens Irene», «Mitt svermeri», «Jeg venter på deg til du kommer», «Lørdag hele uken» og «Marina. Aller størst var skillingsviseparodien «Frøken Johansen og jeg». Den solgte i over 50 000 eksemplarer og ble fulgt opp av lignende sanger som «Han er endelig, endelig min» og «Send hjem'n Albert til meg», som ble hennes siste singlesuksess i 1967. | ||
I 1962 deltok hun i den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest med «Kom sol, kom regn». Jacobsen var også kjapt ute med å spille inn en Bob Dylan-vise på plate, mens få kjente ham her i Norge. Det var en norsk versjon av «Blowing in the Wind» betitlet «Vinden gir svar». | I 1962 deltok hun i den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest med «Kom sol, kom regn». Jacobsen var også kjapt ute med å spille inn en Bob Dylan-vise på plate, mens få kjente ham her i Norge. Det var en norsk versjon av «Blowing in the Wind» betitlet «Vinden gir svar». | ||
Sammen med Thore Skogman spilte hun 1967-1977 inn plateserien ''Refrenget''. | Sammen med Thore Skogman spilte hun 1967-1977 inn plateserien ''Refrenget''. | ||
== Revy og teater == | == Revy og teater == | ||
Samtidig med sangkarrieren hadde hun også en karriere på revy- og teaterscenen. Fra 1948 var hun en sentral skikkelse i Oslos revyer, på både ''Chat Noir'' og ''Edderkoppen''. Jacobsens mest kjente revyviser er [[Alf Hartmann]]s «Femøre» fra ''Trykk på knappen'' samt [[ | Samtidig med sangkarrieren hadde hun også en karriere på revy- og teaterscenen. Fra 1948 var hun en sentral skikkelse i Oslos revyer, på både ''Chat Noir'' og ''Edderkoppen''. Jacobsens mest kjente revyviser er [[Alf Hartmann]]s «Femøre» fra ''Trykk på knappen'' samt [[Frithjof Granli]]s «[[Storgatas fisk og vilt]]» og «[[Hjula veveri]]» fra ''Smilebåndet''. Hun gjorde også [[Lalla Carlsen]]s revyvise «CD» til sin egen. ''Einar Schanches gledeshus'', hennes siste revy på Chat Noir, laget man kinoversjon av. | ||
I 1966 spilte hun Leif Justers kone i Norges første egenproduserte komiserie ''Kontorsjef Tangen''. | I 1966 spilte hun Leif Justers kone i Norges første egenproduserte komiserie ''Kontorsjef Tangen''. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Jacobsen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull til 70-årsdagen. | Jacobsen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull til 70-årsdagen. | ||
I 1994 tok hun avskjed som ''Krestine Krokengen'' i ''Trost i taklampa'' og i Svein Erik Brodals krevende monolog ''D'ække te å tru''. I | I 1994 tok hun avskjed som ''Krestine Krokengen'' i ''Trost i taklampa'' og i Svein Erik Brodals krevende monolog ''D'ække te å tru''. I 1994 spilte Jacobsen i NRKs første såpeopera ''I de beste familier''. Hun hadde også en gjesterolle i ''Mot i brøstet''. | ||
Etter eget ønske ble hun i 1996 begravet i all stillhet i fellesgrav på [[Alfaset]] i Oslo. | Etter eget ønske ble hun i 1996 begravet i all stillhet i fellesgrav på [[Alfaset gravlund]] i Oslo. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *{{NBL-artikkel|Inger Jacobsen}} | ||
{{DEFAULTSORT:Jacobsen, Inger}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Sangere]] | [[Kategori:Sangere]] | ||
[[Kategori | [[Kategori:Fødsler i 1923]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1996]] | [[Kategori:Dødsfall i 1996]] | ||
{{KL}} | |||
{{bm}} | |||