Skribenter
53 253
redigeringer
m (Språk-krøll) |
|||
Linje 10: | Linje 10: | ||
== Produksjon == | == Produksjon == | ||
På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og fra kunstige | På slutten av [[1890-årene]] hadde flere tusen mennesker i Øst-Norge store deler av inntekten fra isindustrien. Isen ble for det meste skåret fra innsjøer og tjern - og litt fra kunstige dammer. Blokkene ble med modifiserte tømmersager skåret for hånd til terninger på 60 x 60 x 60 cm og kunne veie rundt 200 kilo, som så ble solgt til bønder, butikker, restauranter, sykehus eller privatpersoner. Lasterom stuet med store isblokker førte til at de ikke smeltet så raskt som man skulle tro. Isanleggene var svære. Det var isrenner, isbinger, ishus og lasteramper. | ||
Det meste av isen ble brukt til å bevare matvarer, men en god del av isen ble også brukt av bryggeriene. Disse hadde begynt å brygge pilsner og lagerøl i 1840–årene, og disse øltypene krevde kjøligere lagring. Mange av bryggeriene eide derfor egne dammer for å sikre seg fast tilgang på is. | Det meste av isen ble brukt til å bevare matvarer, men en god del av isen ble også brukt av bryggeriene. Disse hadde begynt å brygge pilsner og lagerøl i 1840–årene, og disse øltypene krevde kjøligere lagring. Mange av bryggeriene eide derfor egne dammer for å sikre seg fast tilgang på is. | ||
Ved å pakke isen i halm eller sagflis og plassere den i godt isolerte bygninger, kalt [[ishus]], var det mulig å ta vare på vinterens is gjennom hele sommeren, og man kunne frakte den på skip til utlandet. | Ved å pakke isen i halm eller sagflis og plassere den i godt isolerte bygninger, kalt [[ishus]], var det mulig å ta vare på vinterens is gjennom hele sommeren, og man kunne frakte den på skip til utlandet. | ||
== Stor næring== | == Stor næring== | ||
{{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Isskjæringen var en stor næring og var sesongarbeid på fire til seks uker i februar/mars Arbeidet var tungt, men godt betalt. Isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange rundt om i landet, transport og distribusjon både i | Isskjæringen var en stor næring og var sesongarbeid på fire til seks uker i februar/mars Arbeidet var tungt, men godt betalt. Isproduksjonen, transporten og distribusjonen i mottakerlandet ga arbeid til mange rundt om i landet, transport og distribusjon både i NOrge og i utlandet ga også arbeidet til en del om sommeren.. | ||
[[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften. | [[Nesodden kommune|Nesodden]] var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året. På Nesodden er det identifisert over 25 dammer, og i Asker 22 dammer som det ble skåret is fra under iseksportens storhetstid. Også innenfor det området som utgjør dagens [[Kragerø kommune]] var det et lignende antall sysselsatt med isdriften. | ||
Linje 36: | Linje 28: | ||
Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England. | Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England. | ||
Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet, og i toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. De gode årene førte til mange etableringer og skjæring på stadig flere steder, virksomheten var imidlertid væravhengig, også med hensyn til værforholdene i mottakerlandene. Kalde vintre gjorde at de | Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet, og i toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. De gode årene førte til mange etableringer og skjæring på stadig flere steder, virksomheten var imidlertid væravhengig, også med hensyn til værforholdene i mottakerlandene. Kalde vintre gjorde at de i disse årene kunne ha en betydelig egenproduksjon, og etterspørselen etter importert, og dermed dyrere is sank. | ||
Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for [[Risør]] som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for [[Risør]] som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | ||
Linje 97: | Linje 89: | ||
=== Isbinger === | === Isbinger === | ||
Lagring av isblokker kunne skje i store binger, ofte på stedet hvor de ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig. | |||
Lagring av isblokker kunne skje i store binger, ofte på stedet hvor de ble skåret ut, ved utskipning eller andre steder hvor det var hensiktsmessig. | |||
Blokkene og bingene kunne være store, blokker på mellom 100 og 300 kilo, og det er hevdet at det kunne være plass til fra 6 000 til 10 000 tonn is i enkelte isbinger. Isblokkene kunne bli lagret gjennom hele sommeren under et lag på 40-50 cm med sagflis over. | |||
=== Isskap === | === Isskap === |