Ivar Aasen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 114 byte lagt til ,  5. jun. 2018
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Aasen.jpg|Ivar Aasen}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Aasen.jpg|Ivar Aasen}}</onlyinclude>
[[image:Olav Rusti-Ivar Aasen.jpg|thumb|Teikning av [[Olav Rusti]].]]


<onlyinclude>'''[[Ivar Aasen]]''' ([[5. august]] [[1813]] &ndash; [[23. september]] [[1896]]) var ein norsk [[språkforskar]] og [[diktar]]. Han er mest kjend for å vera opphavsmannen til [[nynorsk]], men det var Ivar Aasen som la grunnlaget for den vitskaplege utforskinga av [[norsk språk]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Ivar Aasen]]''' ([[5. august]] [[1813]] &ndash; [[23. september]] [[1896]]) var [[språkforskar]] og [[diktar]]. Han er mest kjend for å vera opphavsmannen til [[nynorsk]], men det var Ivar Aasen som la grunnlaget for den vitskaplege utforskinga av [[norsk språk]].  
</onlyinclude>


== Livssoge ==
== Livssoge ==
<onlyinclude>Ivar Andreas Aasen vart fødd den [[5. august]] [[1813]] i Åsen i [[Hovdebygda]] i Ørsten, dagens [[Ørsta kommune]]. Han var ein av åtte sysken og mista tidleg begge foreldra. Aasen måtte tidleg ta del i hardt gardsarbeid for å klara seg. Plassen han budde på, var isolert, og han hadde få vener. På fritida underheldt han seg derfor med å lesa i [[Bibelen]]. </onlyinclude> Han blei allereie som liten rekna som ein kvikk kar av både [[lensmann]]en og [[prest]]en i bygda.  
<onlyinclude>
{{thumb|Åsen i Ørsta No-nb digibok 2014120308187 0257 1.jpg|Ivar Aasen vart fødd på Åsen i Ørsta. Frå ''Ålesund og Sunnmøre'', utg. 1930.}}
Ivar Andreas Aasen vart fødd den [[5. august]] [[1813]] i Åsen i [[Hovdebygda]] i Ørsten, dagens [[Ørsta kommune]]. Han var ein av åtte sysken og mista tidleg begge foreldra. Aasen måtte tidleg ta del i hardt gardsarbeid for å klara seg. Plassen han budde på, var isolert, og han hadde få vener. På fritida underheldt han seg derfor med å lesa i [[Bibelen]]. </onlyinclude> Han blei allereie som liten rekna som ein kvikk kar av både [[lensmann]]en og [[prest]]en i bygda.  


Aasen fekk utvikla lærdommen sin hjå prosten [[Hans Conrad Thoresen]]. I [[1831]] blei han [[omgangsskole]]lærar før han etter kvart blei [[huslærar]] hjå kaptein Daae i Skodje. Han utvida heile tida kunnskapen sin, mellom anna ved å læra seg fleire språk på eiga hand, og ved å laga ei fyldig [[plantesamling]] frå nærområdet. Aasen byrja òg å granska [[målføre]], og tok først fatt på sin eigen [[sunnmørsdialekt]]. Han fekk eit vanskeleg arbeid, ettersom han ønskte å finna fram til målføret før [[dansk]] påverking, men blei til sist ferdig med ''[[Den Sunnmørske dialekt]]'', som blei gjeven ut i [[1841]].  
Aasen fekk utvikla lærdommen sin hjå prosten [[Hans Conrad Thoresen]]. I [[1831]] blei han [[omgangsskole]]lærar før han etter kvart blei [[huslærar]] hjå kaptein Daae i Skodje. Han utvida heile tida kunnskapen sin, mellom anna ved å læra seg fleire språk på eiga hand, og ved å laga ei fyldig [[plantesamling]] frå nærområdet. Aasen byrja òg å granska [[målføre]], og tok først fatt på sin eigen [[sunnmørsdialekt]]. Han fekk eit vanskeleg arbeid, ettersom han ønskte å finna fram til målføret før [[dansk]] påverking, men blei til sist ferdig med ''[[Den Sunnmørske dialekt]]'', som blei gjeven ut i [[1841]].  


Aasen reiste til [[Bergen]] for å få arbeidet sitt vurdert av [[biskop]]en der, [[Jacob Neumann]]. Biskopen blei svært imponert, og fekk delar av arbeidet trykt i to nummer av [[Bergens Tidstidende]]. Neumann sørga òg for å setja den unge språkforskaren i kontakt med [[Vitenskapsselskapet i Trondheim]], som gav han eit [[stipend]] slik at han kunne reisa rundt og granska andre dialektar. Aasen var da 29 år.
Aasen reiste til [[Bergen]] for å få arbeidet sitt vurdert av [[biskop]]en der, [[Jacob Neumann]]. Biskopen blei svært imponert, og fekk delar av arbeidet trykt i to nummer av [[Bergens Tidstidende]]. Neumann sørga òg for å setja den unge språkforskaren i kontakt med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Vitenskapsselskapet i Trondheim]], som gav han eit [[stipend]] slik at han kunne reisa rundt og granska andre dialektar. Aasen var da 29 år.


=== Språksamling ===
=== Språksamling ===
{{thumb|Olav Rusti-Ivar Aasen.jpg|Teikning av [[Olav Rusti]].}}
<blockquote>
<blockquote>
''– Vort Skriftsprog er derimod indkommet udenfra, og endskjønt det i lang Tid har været anvendt og udviklet af Norske og Danske i Fællesskab, er det alligevel ikke norsk, men kun sideordnet og nærbeslægtet med det Norske.|opphav=Aasen i fortale til [[Det norske Folkesprogs Grammatik]]''
''– Vort Skriftsprog er derimod indkommet udenfra, og endskjønt det i lang Tid har været anvendt og udviklet af Norske og Danske i Fællesskab, er det alligevel ikke norsk, men kun sideordnet og nærbeslægtet med det Norske.|opphav=Aasen i fortale til [[Det norske Folkesprogs Grammatik]]''
Linje 29: Linje 32:


===Kristiania===
===Kristiania===
{{thumb|No-nb digibok 2014120308187 0256 1.jpg|Ivar Aasen, truleg i Kristiania. Frå boka ''Ålesund og Sunnmøre'', utgjeven 1930.}}
{{sitat|Ofta minnest eg mi gamle Grend,<br/>
{{sitat|Ofta minnest eg mi gamle Grend,<br/>
naar eg framand uti Verdi stend,<br/>
naar eg framand uti Verdi stend,<br/>
Linje 38: Linje 42:


==Verka til Aasen==
==Verka til Aasen==
[[image:VFG IvarAasen01.JPG|thumb|Minnestøtte over Aasen på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. {{byline|Chris Nyborg}}]]
{{thumb|VFG IvarAasen01.JPG|Ivar Aasen sitt gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]].|Chris Nyborg}}
=== Språkforskaren ===
=== Språkforskaren ===
Med ''[[Norsk Grammatik]]'' i [[1864]] og ''Norsk Ordbog : med dansk Forklaring'' i [[1873]] innleidde Ivar Aasen den vitskaplege utforskinga av moderne norsk. På mange felt, særleg [[morfologi]], er grammatikken framleis ein standardreferanse, og ordboka hans er fundamentet norsk [[leksikografi]] kviler på.
Med ''[[Norsk Grammatik]]'' i [[1864]] og ''Norsk Ordbog : med dansk Forklaring'' i [[1873]] innleidde Ivar Aasen den vitskaplege utforskinga av moderne norsk. På mange felt, særleg [[morfologi]], er grammatikken framleis ein standardreferanse, og ordboka hans er fundamentet norsk [[leksikografi]] kviler på.
Linje 53: Linje 57:
Samlinga av rundt 500 vekstar frå [[Ørskog]] og [[Skodje]] som Aasen hadde gjort i ungdommen og klassifisert etter [[Carl von Linné|Linné]] sitt system la, saman med namneforskinga, grunnlaget for artikkelen «Norske Plantenavne» frå 1860. Samlinga har sidan gjeve eit godt bilete av sunnmørsfloraen på Aasen si tid.
Samlinga av rundt 500 vekstar frå [[Ørskog]] og [[Skodje]] som Aasen hadde gjort i ungdommen og klassifisert etter [[Carl von Linné|Linné]] sitt system la, saman med namneforskinga, grunnlaget for artikkelen «Norske Plantenavne» frå 1860. Samlinga har sidan gjeve eit godt bilete av sunnmørsfloraen på Aasen si tid.
<ref>[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1248 aasentunet.no], [http://www.admin.uio.no/ia/uniforum/1996/uniforum13-96/smaastoff.html uio.no]</ref>
<ref>[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1248 aasentunet.no], [http://www.admin.uio.no/ia/uniforum/1996/uniforum13-96/smaastoff.html uio.no]</ref>
== Vegar og gater ==
Ei stor mengd vegar og gater er oppattkalla etter Aasen, sjå til dømes
*[[Ivar Aasens gate (Hamar)]]
*[[Ivar Aasens vei (Lørenskog)]]
*[[Ivar Aasens vei (Oslo)]]


==Verkliste==
==Verkliste==
{{thumb | Ivar Aasen byste Blindern.jpg|Byste av Ivar Aasen utført av [[Dyre Vaa]], i ''Ivar Aasens hage'' mellom bygningane til Det humanistiske fakultet ved [[Universitetet i Oslo]] på Blindern, avduka i 1963. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Ivar Aasen gravminne Oslo baksiden.jpg|Baksida av gravminnet til Ivar Aasen; "Det norske folket sette denne steinen".|Stig Rune Pedersen}}
===Språkvitskap:===
===Språkvitskap:===
*''[[Den Sunnmørske dialekt]]'' (1841)
*''[[Den Sunnmørske dialekt]]'' (1841)
Linje 124: Linje 138:
* Walton, Stephen J. 1996: ''Ivar Aasens kropp''. Oslo : Samlaget. ISBN 82-521-4531-0
* Walton, Stephen J. 1996: ''Ivar Aasens kropp''. Oslo : Samlaget. ISBN 82-521-4531-0


===Fotnotar===
==Fotnotar==
<div class="referansar-liten">
<div class="referansar-liten">
<references/>
<references/>
</div>
</div>
== Folketeljinger ==
* {{folketelling|pf01052055027967|Ivar Aasen|1875|Kristiania kjøpstad|nn}}.
* {{folketelling|pf01053257026056|Ivar Aasen|1885|Kristiania kjøpstad|nn}}.
==Eksterne lenkjer==
* {{hbr1-1|pf01053257026056|Ivar Aasen}}.


{{F1}}
{{F1}}
Linje 138: Linje 161:
[[kategori:Diktere]]
[[kategori:Diktere]]
[[kategori:Språkforskere]]
[[kategori:Språkforskere]]
[[kategori:Leksikografer]]
[[kategori:Målfolk]]
[[kategori:Målfolk]]
[[kategori:Fødsler i 1813]]
[[kategori:Fødsler i 1813]]
[[kategori:Dødsfall i 1896]]
[[kategori:Dødsfall i 1896]]
{{nn}}
Skribenter
95 088

redigeringer

Navigasjonsmeny