Ivar Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 898 byte lagt til ,  29. mai 2019
Lenke
(Tilleggskategori)
(Lenke)
(21 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Ivar Kleiven]]''' (fødd i [[Vågå]] 10. juli [[1854]], død same stad 19. februar [[1934]]) var bygdebokforfattar, folkeminnesamlar, folkeopplysningsmann, målmann, politikar, turistvert og gardbrukar. Med sine bygdebøker frå [[Gudbrandsdalen]] blir han rekna som ein av dei fremste pionerane innan denne sjangeren, ofte nemnd jamsides [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]] i denne samanhengen. Mykje i likskap med desse to var Kleiven på ei og same tid politisk radikal ''og'' tradisjonsdyrkar.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ivar Kleiven.jpg|Ivar Kleiven. Frå [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1954. Fotograf ukjent.}}'''[[Ivar Kleiven]]''' (fødd i [[Vågå]] [[10. juli]] [[1854]], død same stad [[19. februar]] [[1934]]) var bygdebokforfattar, folkeminnesamlar, folkeopplysningsmann, målmann, politikar, turistvert og gardbrukar. Med sine bygdebøker frå [[Gudbrandsdalen]] blir han rekna som ein av dei fremste pionerane innan denne sjangeren, ofte nemnd jamsides [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]] i denne samanhengen. Mykje i likskap med desse to var Kleiven på ei og same tid politisk radikal ''og'' tradisjonsdyrkar.</onlyinclude>
 


== Familie og livsløp ==
== Familie og livsløp ==
{{thumb høyre|Brit Kleiven.jpg|<small>Brit Kleiven (1824-1916), mor til Ivar. Biletet er henta frå I. Kleiven: ''I Heimegrendi'', Vågå historielag 1949. Fotograf ukjent.</small>}}<onlyinclude>Kleiven var fødd og oppvaksen på ein mindre gard i Vågå, [[Søre Kleivi]] på [[Lalm]]. Faren Jakob Ivarsson (1803-1884) var yngre son på ein av dei større gardane i bygda ([[Snerle]]). Jakob hadde gifta seg og teke til som gardbrukar på Søre Kleivi i femtiårsalderen, om lag på den tida Ivar vart fødd. Før det hadde han livnært seg på ymse vis, mellom anna som fehandlar, jeger og fiskar. Mor til Ivar, Brit Knutsdotter (1824-1916), kom frå husmannsplassen [[Svarvarhaugen]]. Jakob og Brit gifta seg ikkje før eit par års tid etter at Ivar var fødd. </onlyinclude> Han var eldst i syskenflokken, og fekk ei syster og tre brør som vaks opp (eit tvillingpar døydde ved fødselen). Ivar levde ugift livet ut.


<onlyinclude>Kleiven var fødd og oppvaksen på ein mindre gard i Vågå, [[Søre Kleivi]] på [[Lalm]]. Faren Jakob Ivarsson (1803-1884) var yngre son på ein av dei større gardane i bygda ([[Snerle]]). Jakob hadde gifta seg og teke til som gardbrukar på Søre Kleivi i femtiårsalderen, om lag på den tida Ivar vart fødd. Før det hadde han livnært seg på ymse vis, mellom anna som fehandlar, jeger og fiskar. Mor til Ivar, Brit Knutsdotter (1824-1916), kom frå husmannsplassen [[Svarvarhaugen]]. Jakob og Brit gifta seg ikkje før eit par års tid etter at Ivar var fødd. </onlyinclude> Han var eldst i syskenflokken, og fekk ei syster og tre brør som vaks opp (eit tvillingpar døydde ved fødselen). Ivar levde ugift livet ut.
Han byrja på skulen det siste året det var omgangsskule der. Frå hausten 1861 var det fastskule i grenda. Vinteren 1878-1879 gjekk Ivar på skule hjå [[Christian Horne]] på [[Blessom]] i Vågå. Som 31-åring fekk han eit år som elev ved [[Viggo Ullmann|Viggo Ullmanns]] folkehøgskule i [[Seljord]] vinteren 1885-1886. Ut over dette må Ivar Kleiven seiast å ha vore sjølvlærd.
 
Han byrja på skulen det siste året det var omgangsskule der. Frå hausten 1861 var det fastskule i grenda. Vinteren 1878-1879 gjekk Ivar på landbruksskule hjå [[Kristian Horne]] på [[Blessom]] i Vågå. Som 31-åring fekk han eit år som elev ved [[Viggo Ullmann|Viggo Ullmanns]] folkehøgskule i [[Seljord]] vinteren 1885-1886. Ut over dette må Ivar Kleiven seiast å ha vore sjølvlærd.


Som vaksen fell Ivar Kleivens livsløp i tre etter måten klårt skilde bolkar. 1) Fram til 1899 budde han heime på garden og hadde arbeidet sitt der, frå 1884 som eigar og brukar. 2) I 1899 overlet han garden til broren Hans, som nyss var komen heim att frå Amerika. Sjølv flytta Ivar og mor deira på permanent basis opp til [[Kleivsetra]] i [[Bønslia]] i Vågåfjellet. Fram til ca. 1910 livnærde han seg som turistvert der, ei verksemd som han og mora hadde drive så smått med om somrane alt frå tidleg i 1890-åra. 3) Etter 1910 kunne så Kleiven i den siste livsløpsbolken ofre seg fullt og heilt for det lokalhistoriske arbeidet og forfattarskapet han har vorte mest kjend for. Det vart mogleg mellom anna ved hjelp av statstilskot som han fekk frå 1908, og som snart vart ei fast årleg yting.
Som vaksen fell Ivar Kleivens livsløp i tre etter måten klårt skilde bolkar. 1) Fram til 1899 budde han heime på garden og hadde arbeidet sitt der, frå 1884 som eigar og brukar. 2) I 1899 overlet han garden til broren Hans, som nyss var komen heim att frå Amerika. Sjølv flytta Ivar og mor deira på permanent basis opp til [[Kleivsetra]] i [[Bønslia]] i Vågåfjellet. Fram til ca. 1910 livnærde han seg som turistvert der, ei verksemd som han og mora hadde drive så smått med om somrane alt frå tidleg i 1890-åra. 3) Etter 1910 kunne så Kleiven i den siste livsløpsbolken ofre seg fullt og heilt for det lokalhistoriske arbeidet og forfattarskapet han har vorte mest kjend for. Det vart mogleg mellom anna ved hjelp av statstilskot som han fekk frå 1908, og som snart vart ei fast årleg yting.


== Samfunnsengasjementet ==
== Samfunnsengasjementet ==
 
{{thumb høyre|Sygard Snerle.jpg|<small>Sygard Snerle. Far til Ivar var yngre son på denne garden. I litteraturen om Ivar Kleiven blir det gjerne framhalde at han hadde farsslekt frå Snerle, Bjørnstad, Sandbu og andre gode gardar i Vågå. [[Martinus Høgåsen]] (1954) vil jamvel ha det til at Ivar-namnet er nedervd frå [[lendmann|lendmannen]] [[Ivar gjesling]] på [[Sandbu]], kjend frå soga om kong Sverre. Mor til Ivar Kleiven kom derimot frå ein husmannsplass, og den ulike sosiale bakgrunnen til foreldra kan sjølvsagt ha gjort sitt til å forme Ivar Kleivens haldningar til samfunn og kultur. Biletet er henta frå [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1954. Fotograf ukjent.</small>}}
Frå ungdomen av og alt medan han var gardbrukar på Søre Kleivi, var Ivar Kleiven sterkt engasjert i folkeopplysingsarbeid, i politikk og anna offentleg verksemd. Han las mykje og skreiv ein del småstykke i aviser og blad som til dømes [[Fedraheimen]] og i ymse barneblad, seinare mellom anna i [[Syn og Segn]] og [[Gudbrandsdølen]].  
Frå ungdomen av og alt medan han var gardbrukar på Søre Kleivi, var Ivar Kleiven sterkt engasjert i folkeopplysingsarbeid, i politikk og anna offentleg verksemd. Han las mykje og skreiv ein del småstykke i aviser og blad som til dømes [[Fedraheimen]] og i ymse barneblad, seinare mellom anna i [[Syn og Segn]] og [[Gudbrandsdølen]].  


Linje 26: Linje 24:
Elles kan ein konstatere at Kleiven var fritenkjande i religiøse saker og ein ivrig talsmann for opplysning og modernisering innan jordbruk og skulestell og i det vi i dag kallar sosialsektoren.  
Elles kan ein konstatere at Kleiven var fritenkjande i religiøse saker og ein ivrig talsmann for opplysning og modernisering innan jordbruk og skulestell og i det vi i dag kallar sosialsektoren.  


Halvard Grude Forfang framhevar som Kleivens inspiratorar namn som Holberg, Wergeland, Grundtvig, Eilert Sundt, Charles Darwin, Herbert Spencer, Auguste Comte og [[Arne Garborg]]. Kleiven var personleg ven av Arne og Hulda Garborg, og via Viggo Ullmann og Garborg vart han influert av [[georgismen]]. Med sin "ullmannske grundtvigianisme" kom Kleiven i opposisjon til Christopher Bruun og "[[Vonheim|Vonheimkarane]]", som Kleiven meinte var bakstreverske i sosiale og politiske spørsmål.
Halvard Grude Forfang framhevar som Kleivens inspiratorar namn som Holberg, Wergeland, [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]], Eilert Sundt, Charles Darwin, Herbert Spencer, Auguste Comte og [[Arne Garborg]]. Kleiven var personleg ven av Arne og Hulda Garborg, og via Viggo Ullmann og Garborg vart han influert av [[georgismen]]. Med sin «ullmannske grundtvigianisme» kom Kleiven i opposisjon til Christopher Bruun og «[[Vonheim|Vonheimkarane]]», som Kleiven meinte var bakstreverske i sosiale og politiske spørsmål.


Kleiven tyktest vere ganske nøgd med det biletet han meinte å ha skapt av seg sjølv blant dølske og andre bakstrevarar, nemleg som «eit beist som er europear og realist og radikal og ullmannsk, skriv om trongsyn og bakevje, oftedalspolitikk og vestlandsk kristendom og om trongsyn i Gausdal». Han uttrykkjer dette i eit privat brev.<ref>Forfang, H. Grude 1945 side 59.</ref> Pietisme var blant dei fenomena han stundom fall for freistinga til å agitere direkte mot i sine historiske framstillingar. Og han harselerte over livsfjerne romantikarar som såg kulturelt forfall og elende i ein moderne separator på ein seterstul. I 1890-åra hadde han planar om å gjere Lalm ungdomslags hektograferte avis Lalmingen til eit trykt månadsblad for eit større publikum. Der skulle han agitere for «maalsak, kvinnesak, mot uskikkar, for betre moral, for friheit, likheit og brorskap».<ref>Forfang, H. Grude 1945 side 70.</ref>  
Kleiven tyktest vere ganske nøgd med det biletet han meinte å ha skapt av seg sjølv blant dølske og andre bakstrevarar, nemleg som «eit beist som er europear og realist og radikal og ullmannsk, skriv om trongsyn og bakevje, oftedalspolitikk og vestlandsk kristendom og om trongsyn i Gausdal». Han uttrykkjer dette i eit privat brev.<ref>Forfang, H. Grude 1945 side 59.</ref> Pietisme var blant dei fenomena han stundom fall for freistinga til å agitere direkte mot i sine historiske framstillingar. Og han harselerte over livsfjerne romantikarar som såg kulturelt forfall og elende i ein moderne separator på ein seterstul. I 1890-åra hadde han planar om å gjere Lalm ungdomslags hektograferte avis Lalmingen til eit trykt månadsblad for eit større publikum. Der skulle han agitere for «maalsak, kvinnesak, mot uskikkar, for betre moral, for friheit, likheit og brorskap».<ref>Forfang, H. Grude 1945 side 70.</ref>  


Om ideala, radikalismen og framstegsorienteringa stod uskipla ved lag etter at han gav seg ut av politikken frå fyrst på 1900-talet, er noko uvisst. Det er berrsynt at han var skeptisk til mykje nymotens som mellom anna kom med turismen, og som han meinte var ”uekte” og tente til å undergrave den tradisjonelle og i hans augo bevaringsverdige bondekulturen. Og han var motstandar av sosialisme og fagforeiningsverksemd slik det blant anna ytra seg ved ein streik blant jernbanearbeidarane på bana [[Otta]]-[[Dombås]] i 1912.<ref>Brev til Decorah-Posten s. 90-92.</ref>
Om ideala, radikalismen og framstegsorienteringa stod uskipla ved lag etter at han gav seg ut av politikken frå fyrst på 1900-talet, er noko uvisst. Det er berrsynt at han var skeptisk til mykje nymotens som mellom anna kom med turismen, og som han meinte var «uekte» og tente til å undergrave den tradisjonelle og i hans augo bevaringsverdige bondekulturen. Og han var motstandar av sosialisme og fagforeiningsverksemd slik det blant anna ytra seg ved ein streik blant jernbanearbeidarane på bana [[Otta (tettsted)|Otta]]-[[Dombås]] i 1912.<ref>Brev til Decorah-Posten s. 90-92.</ref>


== Verk og betydning ==
== Verk og betydning ==
{{thumb høyre|Lom og Skjaak 1915.jpg|<small>Tittelbladet i ''Lom og Skjaak'', 1915, fyrste band av ''Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen''.</small>}}Den fyrste boka Ivar Kleiven fekk gjeve ut, kom i 1894. Det var ''Segner fraa Vaagaa'', skriven på dialekt med lydskrift. Ein god del av stoffet her inngjekk i den neste boka ''I gamle Daagaa'', ei samling folkeminne og kulturhistoriske artiklar som kom i 1907. Han rekna denne boka som fyrste bandet i eit større planlagt bygdebokverk om heimbygda.


Den fyrste boka Ivar Kleiven fekk gjeve ut, kom i 1894. Det var ''Segner fraa Vaagaa'', skriven på dialekt med lydskrift. Ein god del av stoffet her inngjekk i den neste boka ''I gamle Daagaa'', ei samling folkeminne og kulturhistoriske artiklar som kom i 1907. Han rekna denne boka som fyrste bandet i eit større planlagt bygdebokverk om heimbygda.
Som lokalhistorikar er det samleverket ''[[Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen]]'' som ruver hjå Kleiven. Verket består av separate band for dei fleste Gudbrandsdalsbygdene: ''Lom og Skjaak'' (1915), ''Lesja og Dovre'' (1921), ''Østre og Vestre Gausdal'' (1928), ''Ringebu'' (1928) og ''Fronsbygdin'' (1930). Han var eit godt stykke på veg med materiale frå [[Øyer]] og [[Fåberg]] da han døydde.  
 
Som lokalhistorikar er det samleverket ''Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen'' som ruver hjå Kleiven. Verket består av separate band for dei fleste Gudbrandsdalsbygdene: ''Lom og Skjaak'' (1915), ''Lesja og Dovre'' (1921), ''Østre og Vestre Gausdal'' (1928), ''Ringebu'' (1928) og ''Fronsbygdin'' (1930). Han var eit godt stykke på veg med materiale frå [[Øyer]] og [[Fåberg]] da han døydde.  


I føreordet til ''I gamle Daagaa'' skisserer Kleiven ein mal som han tenkjer seg bygdeboka utført etter. Den fell i tre delar, dels basert på innhald, dels på type kjeldemateriale:
I føreordet til ''I gamle Daagaa'' skisserer Kleiven ein mal som han tenkjer seg bygdeboka utført etter. Den fell i tre delar, dels basert på innhald, dels på type kjeldemateriale:


:1. Ei skildring av bygda frå dei eldste tider til midten av 1800-talet. Det skulle opplyse om i prinsippet alle sider ved bondelivet og utviklinga i det store og heile. Det framgår av det neste punktet at det med formuleringa «alle Si’o taa Bonn’live og Framvokste» er meint kulturhistorie i snevrare forstand (folkeminne, sed og skikk osv.). (''I gamle Daagaa'' var altså meint å dekkje denne sida i bygdebokverket for Vågå)
# Ei skildring av bygda frå dei eldste tider til midten av 1800-talet. Det skulle opplyse om i prinsippet alle sider ved bondelivet og utviklinga i det store og heile. Det framgår av det neste punktet at det med formuleringa «alle Si’o taa Bonn’live og Framvokste» er meint kulturhistorie i snevrare forstand (folkeminne, sed og skikk osv.). (''I gamle Daagaa'' var altså meint å dekkje denne sida i bygdebokverket for Vågå)
:2. Ei topografisk utgreiing om bygda med utstrekning og grenser, landskap og natur, folketal og næringsvegar, embetsmannshistorie, skulehistorie, handverk og byggjeskikk. Dett skulle baserast på dokumentariske kjelder (arkivmateriale).
# Ei topografisk utgreiing om bygda med utstrekning og grenser, landskap og natur, folketal og næringsvegar, embetsmannshistorie, skulehistorie, handverk og byggjeskikk. Dette skulle baserast på dokumentariske kjelder (arkivmateriale).
:3. Eit ”gard-tal”, dvs. det som er blitt heitande gards- og ættesoge, «me ei stutt Utgrei’ing um kaar Gard fraa gomolt saa langt att-ende, som de finnst naagaa aa helde se ette, um Brukarann og Ækte [ætta] deres.»
# Eit «gard-tal», dvs. det som er blitt heitande gards- og ættesoge, «me ei stutt Utgrei’ing um kaar Gard fraa gomolt saa langt att-ende, som de finnst naagaa aa helde se ette, um Brukarann og Ækte [ætta] deres.»


Det er openbert at Kleiven sjølv hadde størst sans for det som fall under fyrste punktet. Statistikk og næringshistorie innarbeidde han i bygdebøkene mest som eit pliktløp. I føreorda ber han gjerne lesaren direkte om orsaking for å ha teke med for mykje av slikt, da han reknar med at mange tykkjer det er «kjei’samd lesnad». Men det må til, framheld han, for «de er no di økonomiske vilkaare, som er grunnmur’n unde bondekulture i bygdom».<ref>Lesja og Dovre, føreordet.</ref> Dette er nok ein gjenklang av dei akademiske pådrivarane for bygdehistorie i denne tida, i fyrste rekkje [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]], som så sterkt understreka at økonomisk historie var ufråvikeleg i slike framstillingar.
Det er openbert at Kleiven sjølv hadde størst sans for det som fall under fyrste punktet. Statistikk og næringshistorie innarbeidde han i bygdebøkene mest som eit pliktløp. I føreorda ber han gjerne lesaren direkte om orsaking for å ha teke med for mykje av slikt, da han reknar med at mange tykkjer det er «kjei’samd lesnad». Men det må til, framheld han, for «de er no di økonomiske vilkaare, som er grunnmur’n unde bondekulture i bygdom».<ref>Lesja og Dovre, føreordet.</ref> Dette er nok ein gjenklang av dei akademiske pådrivarane for bygdehistorie i denne tida, i fyrste rekkje [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]], som så sterkt understreka at økonomisk historie var ufråvikeleg i slike framstillingar.
Linje 52: Linje 49:
Ivar Kleivens historiesyn, slik det ytrar seg i bygdebøkene og dei andre kulturhistoriske arbeida hans, har vorte karakterisert som «antikverande» i den forstand at føremålet med den historiske granskinga og formidlinga fyrst og fremst blir «å berge frå gløymsla oppfatninga av ei stasjonær livsform som var i ferd med å bli borte».<ref>Minneskrift 2004 side 67 (Ivar Teigum)</ref>
Ivar Kleivens historiesyn, slik det ytrar seg i bygdebøkene og dei andre kulturhistoriske arbeida hans, har vorte karakterisert som «antikverande» i den forstand at føremålet med den historiske granskinga og formidlinga fyrst og fremst blir «å berge frå gløymsla oppfatninga av ei stasjonær livsform som var i ferd med å bli borte».<ref>Minneskrift 2004 side 67 (Ivar Teigum)</ref>


Forteljinga Frå skotteåre, publisert posthumt i 1935, hadde motiv frå hendingane i [[Kringen]] i [[1612]], men er ei fiiksjonsforteljing, ikkje eit historisk verk.
Forteljinga ''Frå skotteåre'', publisert posthumt i 1935, hadde motiv frå hendingane i [[Høgkringom|Kringen]] i [[1612]], men er ei fiiksjonsforteljing, ikkje eit historisk verk.
 
To vegar er oppattkalla etter han, nemleg [[Ivar Kleivens veg (Lillehammer)|Ivar Kleivens veg på Lillehammer]] og [[Ivar Kleivens veg (Vågå)|ein veg med same namn]] i heimbygda Lalm.


== Bibliografi (hovudverka) ==
== Bibliografi (hovudverka) ==
*Segner fraa Vaagaa, 1894.
*Segner fraa Vaagaa, 1894.
*I gamle Daagaa. Forteljingo og Bygda-Minne fraa Vaagaa, 1908.
*I gamle Daagaa. Forteljingo og Bygda-Minne fraa Vaagaa, 1908.
Linje 68: Linje 66:
*Elvesøg, Lillehammer 1937.
*Elvesøg, Lillehammer 1937.
*Frå barndomen, Lillehammer 1993.
*Frå barndomen, Lillehammer 1993.
*Brev til Decorahposten, utgjeve ved G. Harildstad, Lillehammer 1994.
*Brev til [[Decorah Posten]], utgjeve ved [[Bruker:Gudmund Harildstad|Gudmund Harildstad]], Lillehammer 1994.
*Heime og ute. Brevskifte mellom Ivar Kleiven og Kristian Prestgard 1886-1932. Ved Gudmund Harildstad og [[Kristoffer Kruken]]. Novus forlag, Oslo 2017.


Sjå elles komplett bibliografi ved G. Harildstad m.fl. i ''Artiklar av Ivar Kleiven. Målbruken hans. Bibliografi'', Dølaringen 1991.
Sjå elles komplett bibliografi ved G. Harildstad m.fl. i ''Artiklar av Ivar Kleiven. Målbruken hans. Bibliografi'', Dølaringen 1991.


== Litteratur om Kleiven (utval) ==
== Litteratur om Kleiven (utval) ==
*Berner, Carl: «Ivar Jakobson Kleiven» i ''Norsk biografisk leksikon'' (1936).
*Berner, Carl: «Ivar Jakobson Kleiven» i ''Norsk biografisk leksikon'' (1936).
*Bjørkvik, Halvard: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/|Ivar Kleiven}}
*Bjørkvik, Halvard: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Ivar_Kleiven/utdypning/|Ivar Kleiven}}
*Bukdahl, Jørgen: ''Det skjulte Norge''. København 1926.
*Bukdahl, Jørgen: ''Det skjulte Norge''. København 1926.
*Forfang, Halvard Grude: ''Ivar Kleiven 1854-1934''. Oslo 1945.
*Forfang, Halvard Grude: ''Ivar Kleiven 1854-1934''. Oslo 1945.
Linje 86: Linje 84:
== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references/>
== Utgåande lenker ==
*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:kleiven,ivar&query=; Digitaliserte bøker av Kleiven] hos Nasjonalbiblioteket.
* {{hbr1-1|pf01036428001923|Ivar Kleiven}}.


{{DEFAULTSORT:Kleiven, Ivar}}
{{DEFAULTSORT:Kleiven, Ivar}}
[[Kategori:Personer fra Vågå kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lokalhistorikere fra Oppland]]
[[Kategori:Vågå kommune]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
 
{{nn}}
{{F2}}
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer

Navigasjonsmeny