276 671
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Ivar Kleiven.jpg|Ivar Kleiven. Frå [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1954. Fotograf ukjent.}}'''[[Ivar Kleiven]]''' (fødd i [[Vågå]] [[10. juli]] [[1854]], død same stad [[19. februar]] [[1934]]) var bygdebokforfattar, folkeminnesamlar, folkeopplysningsmann, målmann, politikar, turistvert og gardbrukar. Med sine bygdebøker frå [[Gudbrandsdalen]] blir han rekna som ein av dei fremste pionerane innan denne sjangeren, ofte nemnd jamsides [[Lorens Berg]] og [[Jacob Aaland]] i denne samanhengen. Mykje i likskap med desse to var Kleiven på ei og same tid politisk radikal ''og'' tradisjonsdyrkar.</onlyinclude> | ||
== Familie og livsløp == | == Familie og livsløp == | ||
{{ | {{Thumb|Brit Kleiven.jpg|<small>Brit Kleiven (1824-1916), mor til Ivar. Biletet er henta frå I. Kleiven: ''I Heimegrendi'', Vågå historielag 1949. Fotograf ukjent.</small>}}<onlyinclude>Kleiven var fødd og oppvaksen på ein mindre gard i Vågå, [[Søre Kleivi]] på [[Lalm]]. Faren Jakob Ivarsson (1803-1884) var yngre son på ein av dei større gardane i bygda ([[Snerle]]). Jakob hadde gifta seg og teke til som gardbrukar på Søre Kleivi i femtiårsalderen, om lag på den tida Ivar vart fødd. Før det hadde han livnært seg på ymse vis, mellom anna som fehandlar, jeger og fiskar. Mor til Ivar, Brit Knutsdotter (1824-1916), kom frå husmannsplassen [[Svarvarhaugen]]. Jakob og Brit gifta seg ikkje før eit par års tid etter at Ivar var fødd. </onlyinclude> Han var eldst i syskenflokken, og fekk ei syster og tre brør som vaks opp (eit tvillingpar døydde ved fødselen). Ivar levde ugift livet ut. | ||
Han byrja på skulen det siste året det var omgangsskule der. Frå hausten 1861 var det fastskule i grenda. Vinteren 1878-1879 gjekk Ivar på skule hjå [[Christian Horne]] på [[Blessom]] i Vågå. Som 31-åring fekk han eit år som elev ved [[Viggo Ullmann|Viggo Ullmanns]] folkehøgskule i [[Seljord]] vinteren 1885-1886. Ut over dette må Ivar Kleiven seiast å ha vore sjølvlærd. | Han byrja på skulen det siste året det var omgangsskule der. Frå hausten 1861 var det fastskule i grenda. Vinteren 1878-1879 gjekk Ivar på skule hjå [[Christian Horne]] på [[Blessom]] i Vågå. Som 31-åring fekk han eit år som elev ved [[Viggo Ullmann|Viggo Ullmanns]] folkehøgskule i [[Seljord]] vinteren 1885-1886. Ut over dette må Ivar Kleiven seiast å ha vore sjølvlærd. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Samfunnsengasjementet == | == Samfunnsengasjementet == | ||
{{ | {{Thumb|Sygard Snerle.jpg|<small>Sygard Snerle. Far til Ivar var yngre son på denne garden. I litteraturen om Ivar Kleiven blir det gjerne framhalde at han hadde farsslekt frå Snerle, Bjørnstad, Sandbu og andre gode gardar i Vågå. [[Martinus Høgåsen]] (1954) vil jamvel ha det til at Ivar-namnet er nedervd frå [[lendmann|lendmannen]] [[Ivar gjesling]] på [[Sandbu]], kjend frå soga om kong Sverre. Mor til Ivar Kleiven kom derimot frå ein husmannsplass, og den ulike sosiale bakgrunnen til foreldra kan sjølvsagt ha gjort sitt til å forme Ivar Kleivens haldningar til samfunn og kultur. Biletet er henta frå [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1954. Fotograf ukjent.</small>}} | ||
Frå ungdomen av og alt medan han var gardbrukar på Søre Kleivi, var Ivar Kleiven sterkt engasjert i folkeopplysingsarbeid, i politikk og anna offentleg verksemd. Han las mykje og skreiv ein del småstykke i aviser og blad som til dømes [[Fedraheimen]] og i ymse barneblad, seinare mellom anna i [[Syn og Segn]] og [[Gudbrandsdølen]]. | Frå ungdomen av og alt medan han var gardbrukar på Søre Kleivi, var Ivar Kleiven sterkt engasjert i folkeopplysingsarbeid, i politikk og anna offentleg verksemd. Han las mykje og skreiv ein del småstykke i aviser og blad som til dømes [[Fedraheimen]] og i ymse barneblad, seinare mellom anna i [[Syn og Segn]] og [[Gudbrandsdølen]]. | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
== Verk og betydning == | == Verk og betydning == | ||
{{ | {{Thumb|Lom og Skjaak 1915.jpg|<small>Tittelbladet i ''Lom og Skjaak'', 1915, fyrste band av ''Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen''.</small>}}Den fyrste boka Ivar Kleiven fekk gjeve ut, kom i 1894. Det var ''Segner fraa Vaagaa'', skriven på dialekt med lydskrift. Ein god del av stoffet her inngjekk i den neste boka ''I gamle Daagaa'', ei samling folkeminne og kulturhistoriske artiklar som kom i 1907. Han rekna denne boka som fyrste bandet i eit større planlagt bygdebokverk om heimbygda. | ||
{{Thumb|Annonse fra Gudbrandsdalens Historielag i Gudbrandsdølen 19.06. 1924.jpg|<small> Gudbrandsdalens Historielag hedra Kleiven med storslagen fest|Avisa [[Gudbrandsdølen]] 19.06. 1924.</small>}} | |||
Som lokalhistorikar er det samleverket ''[[Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen]]'' som ruver hjå Kleiven. Verket består av separate band for dei fleste Gudbrandsdalsbygdene: ''Lom og Skjaak'' (1915), ''Lesja og Dovre'' (1921), ''Østre og Vestre Gausdal'' (1928), '' | Som lokalhistorikar er det samleverket ''[[Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen]]'' som ruver hjå Kleiven. Verket består av separate band for dei fleste Gudbrandsdalsbygdene: ''Lom og Skjaak'' (1915), ''Lesja og Dovre'' (1921), ''Østre og Vestre Gausdal'' (1928), ''Ringbu'' (1928) og ''Fronsbygdin'' (1930). Han var eit godt stykke på veg med materiale frå [[Øyer]] og [[Fåberg]] da han døydde. | ||
I føreordet til ''I gamle Daagaa'' skisserer Kleiven ein mal som han tenkjer seg bygdeboka utført etter. Den fell i tre delar, dels basert på innhald, dels på type kjeldemateriale: | I føreordet til ''I gamle Daagaa'' skisserer Kleiven ein mal som han tenkjer seg bygdeboka utført etter. Den fell i tre delar, dels basert på innhald, dels på type kjeldemateriale: | ||
Linje 67: | Linje 68: | ||
*Frå barndomen, Lillehammer 1993. | *Frå barndomen, Lillehammer 1993. | ||
*Brev til [[Decorah Posten]], utgjeve ved [[Bruker:Gudmund Harildstad|Gudmund Harildstad]], Lillehammer 1994. | *Brev til [[Decorah Posten]], utgjeve ved [[Bruker:Gudmund Harildstad|Gudmund Harildstad]], Lillehammer 1994. | ||
*Heime og ute. Brevskifte mellom Ivar Kleiven og Kristian Prestgard 1886-1932. Ved Gudmund Harildstad og [[Kristoffer Kruken]]. Novus forlag, Oslo 2017. | *Heime og ute. Brevskifte mellom Ivar Kleiven og Kristian Prestgard 1886-1932. Ved Gudmund Harildstad og [[Kristoffer Kruken]]. Novus forlag, Oslo 2017. Utlagt på Lokalhistoriewiki som [[Forside:Brevsamling Kleiven-Prestgard|Brevsamling Kleiven-Prestgard]]. | ||
Sjå elles komplett bibliografi ved G. Harildstad m.fl. i ''Artiklar av Ivar Kleiven. Målbruken hans. Bibliografi'', Dølaringen 1991. | Sjå elles komplett bibliografi ved G. Harildstad m.fl. i ''Artiklar av Ivar Kleiven. Målbruken hans. Bibliografi'', Dølaringen 1991. |