Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
(Bilete) |
(Sette inn bilete) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie og livsløp == | == Familie og livsløp == | ||
<onlyinclude>Kleiven var fødd og oppvaksen på ein mindre gard i Vågå, [[Søre Kleivi]] på [[Lalm]]. Faren Jakob Ivarsson (1803-1884) var yngre son på ein av dei større gardane i bygda ([[Snerle]]). Jakob hadde gifta seg og teke til som gardbrukar på Søre Kleivi i femtiårsalderen, om lag på den tida Ivar vart fødd. Før det hadde han livnært seg på ymse vis, mellom anna som fehandlar, jeger og fiskar. Mor til Ivar, Brit Knutsdotter (1824-1916), kom frå husmannsplassen [[Svarvarhaugen]]. Jakob og Brit gifta seg ikkje før eit par års tid etter at Ivar var fødd. </onlyinclude> Han var eldst i syskenflokken, og fekk ei syster og tre brør som vaks opp (eit tvillingpar døydde ved fødselen). Ivar levde ugift livet ut. | {{thumb høyre|Brit Kleiven.jpg|<small>Brit Kleiven (1824-1916), mor til Ivar. Biletet er henta frå I. Kleiven: ''I Heimegrendi'', Vågå historielag 1949. Fotograf ukjent.</small>}}<onlyinclude>Kleiven var fødd og oppvaksen på ein mindre gard i Vågå, [[Søre Kleivi]] på [[Lalm]]. Faren Jakob Ivarsson (1803-1884) var yngre son på ein av dei større gardane i bygda ([[Snerle]]). Jakob hadde gifta seg og teke til som gardbrukar på Søre Kleivi i femtiårsalderen, om lag på den tida Ivar vart fødd. Før det hadde han livnært seg på ymse vis, mellom anna som fehandlar, jeger og fiskar. Mor til Ivar, Brit Knutsdotter (1824-1916), kom frå husmannsplassen [[Svarvarhaugen]]. Jakob og Brit gifta seg ikkje før eit par års tid etter at Ivar var fødd. </onlyinclude> Han var eldst i syskenflokken, og fekk ei syster og tre brør som vaks opp (eit tvillingpar døydde ved fødselen). Ivar levde ugift livet ut. | ||
Han byrja på skulen det siste året det var omgangsskule der. Frå hausten 1861 var det fastskule i grenda. Vinteren 1878-1879 gjekk Ivar på skule hjå [[Christian Horne]] på [[Blessom]] i Vågå. Som 31-åring fekk han eit år som elev ved [[Viggo Ullmann|Viggo Ullmanns]] folkehøgskule i [[Seljord]] vinteren 1885-1886. Ut over dette må Ivar Kleiven seiast å ha vore sjølvlærd. | Han byrja på skulen det siste året det var omgangsskule der. Frå hausten 1861 var det fastskule i grenda. Vinteren 1878-1879 gjekk Ivar på skule hjå [[Christian Horne]] på [[Blessom]] i Vågå. Som 31-åring fekk han eit år som elev ved [[Viggo Ullmann|Viggo Ullmanns]] folkehøgskule i [[Seljord]] vinteren 1885-1886. Ut over dette må Ivar Kleiven seiast å ha vore sjølvlærd. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Samfunnsengasjementet == | == Samfunnsengasjementet == | ||
{{thumb høyre|Sygard Snerle.jpg|<small>Sygard Snerle. Far til Ivar var yngre son på denne garden. I litteraturen om Ivar Kleiven blir det gjerne framhalde at han hadde farsslekt frå Snerle, Bjørnstad, Sandbu og andre gode gardar i Vågå. [[Martinus Høgåsen]] (1954) vil jamvel ha det til at Ivar-namnet er nedervd frå [[lendmann|lendmannen]] [[Ivar gjesling]] på [[Sandbu]], kjend frå soga om kong Sverre. Mor til Ivar Kleiven kom derimot frå ein husmannsplass, og den ulike sosiale bakgrunnen til foreldra kan sjølvsagt ha gjort sitt til å forme Ivar Kleivens haldningar til samfunn og kultur. Biletet er henta frå [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1954. Fotograf ukjent.</small>}} | |||
Frå ungdomen av og alt medan han var gardbrukar på Søre Kleivi, var Ivar Kleiven sterkt engasjert i folkeopplysingsarbeid, i politikk og anna offentleg verksemd. Han las mykje og skreiv ein del småstykke i aviser og blad som til dømes [[Fedraheimen]] og i ymse barneblad, seinare mellom anna i [[Syn og Segn]] og [[Gudbrandsdølen]]. | Frå ungdomen av og alt medan han var gardbrukar på Søre Kleivi, var Ivar Kleiven sterkt engasjert i folkeopplysingsarbeid, i politikk og anna offentleg verksemd. Han las mykje og skreiv ein del småstykke i aviser og blad som til dømes [[Fedraheimen]] og i ymse barneblad, seinare mellom anna i [[Syn og Segn]] og [[Gudbrandsdølen]]. | ||