Ivar Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:
Ivar Kleiven skipa ei lokal [[arbeidarforeining]] på Lalm. I 1885 hadde laget 46 registrerte medlemmer. Vi kjenner ikkje til kor lenge laget eksisterte.<ref>Forfang, H. Grude 1945 side 47, jf. Ivar Teigum i ''Bygdebok for Vågå og Sel'' band 2 side 398</ref>  Det dreiar seg nok om ei ikkje-sosialistisk, filantropisk foreining av den typen som oftast venstrefolk sette i gang på den tida. [[Vågå mållag]] (i dag kalla Mållaget Ivar Kleiven) reknar også Kleiven som sin grunnleggjar. Han var også formann i skyttarlaget på heimstaden sin.
Ivar Kleiven skipa ei lokal [[arbeidarforeining]] på Lalm. I 1885 hadde laget 46 registrerte medlemmer. Vi kjenner ikkje til kor lenge laget eksisterte.<ref>Forfang, H. Grude 1945 side 47, jf. Ivar Teigum i ''Bygdebok for Vågå og Sel'' band 2 side 398</ref>  Det dreiar seg nok om ei ikkje-sosialistisk, filantropisk foreining av den typen som oftast venstrefolk sette i gang på den tida. [[Vågå mållag]] (i dag kalla Mållaget Ivar Kleiven) reknar også Kleiven som sin grunnleggjar. Han var også formann i skyttarlaget på heimstaden sin.


I sitt samfunnsengasjement kan Kleiven karakteriserast som ein sosialt innstilt demokrat som frå 1880-åra gjekk inn for ålmenn røysterett (derunder kvinneleg røysterett) og avvikling av husmannsvesenet. Med omsyn til det siste, så var det ei sak som på fleire vis kom han nært inn på livet. Mor hans kom frå ein husmannsfamilie. Og enda om Søre Kleivi var ein liten eller etter lokale tilhøve medels stor gard, låg det heile åtte eller ni husmannsplassar under han. Av folketeljinga 1900 går det fram at iallfall fem av plassane har Ivar Kleiven hatt i behald den tida han sjølv dreiv som gardbrukar.<ref>http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00515</ref>
I sitt samfunnsengasjement kan Kleiven karakteriserast som ein sosialt innstilt demokrat som frå 1880-åra gjekk inn for ålmenn røysterett (derunder kvinneleg røysterett) og avvikling av husmannsvesenet. Med omsyn til det siste, så var det ei sak som på fleire vis kom han nært inn på livet. Mor hans kom frå ein husmannsfamilie. Og enda om Søre Kleivi var ein liten eller etter lokale tilhøve medels stor gard, låg det heile åtte eller ni husmannsplassar under han. Av folketeljinga 1900 går det fram at iallfall fem av plassane har Ivar Kleiven hatt i behald den tida han sjølv dreiv som gardbrukar.<ref>Minneskrift 2004 side 5. Folketeljinga 1900 på Digitalarkivet|http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00515</ref>


Elles kan ein konstatere at Kleiven var fritenkjande i religiøse saker og ein ivrig talsmann for opplysning og modernisering innan jordbruk og skulestell og i det vi i dag kallar sosialsektoren.  
Elles kan ein konstatere at Kleiven var fritenkjande i religiøse saker og ein ivrig talsmann for opplysning og modernisering innan jordbruk og skulestell og i det vi i dag kallar sosialsektoren.  
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer