Skribenter
53 254
redigeringer
Ivar Sæter: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Satt inn illustrasjon
Ingen redigeringsforklaring |
(Satt inn illustrasjon) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
{{thumb|Fru Olava Saeter.jpg|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962). | {{thumb|Fru Olava Saeter.jpg|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og [[Bjarne Sæter|Bjarne]] (1896-1962). | ||
== Lærer, journalist, venstremann, dikterdebut == | == Lærer, journalist, venstremann, dikterdebut == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Bilde:Saetersgaard.jpg|thumb|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]]. | [[Bilde:Saetersgaard.jpg|thumb|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]]. | ||
Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref> | Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref> | ||
I alle fall fulgte Ivar Sæter Quisling og NS under okkupasjonstiden, og Sæters aktivitet og posisjon som kulturpersonlighet bidro antagelig sterkt til at heimbygda hans ble en av de kommunene i landet som hadde størst NS-tilslutning. | I alle fall fulgte Ivar Sæter Quisling og NS under okkupasjonstiden, og Sæters aktivitet og posisjon som kulturpersonlighet bidro antagelig sterkt til at heimbygda hans ble en av de kommunene i landet som hadde størst NS-tilslutning. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
=== Katolisisme === | === Katolisisme === | ||
Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius av Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om | [[Bilde:Klipp 3 fra Indtrøndelagen 26.07.1912.jpg|thumb|Notis i Steinkjer-avisa [[Indtrøndelagen]] 26. juli 1912]] | ||
Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius av Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om [[jesuittordenen]] (''Societas Jesu'', 1924). | |||
== Olsokstevnene på Sætersgård == | == Olsokstevnene på Sætersgård == | ||