Ivar Sæter: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''{{thumb høyre|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|[[Ivar Sæter]],forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker.<sub>|ukjent.}}[[Ivar Sæter]]''' (født  i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under krigen ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding». I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>

== Livsløpet ==

Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840-1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863-19??). De to bodde i [[Tromsø]] 1885-1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885-1946) og Bjarne (1896-1962).

I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land.  

Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmoen]].

Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref>

Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av til en like radikal nasjonalsosialisme i 1930- og 1940-åra. At han selv betraktet denne linjen som naturlig og konsistent, kommer til uttrykk i et brev han skrev som åttiåring: «Mutter og jeg vi hører til glanstiden i Østerdalen. Vi var med de første i vår ungdoms kamptid i 1880-årene, og vi har hele tiden vært med i alle kamptider, og vi er nå med i kampen for det gamle og nye Norge under Vidkun Quislings førerskap i solkorsets seierstegn. Det er en velsignelse for oss at vi har holdt tappert fast ved vår ungdoms idealer.»<ref>Sitert etter Sandmæl, L.S. 1973.</ref>

Omtrent på samme tid og i samme forum utdypet han dette slagordet i sakprosaens form. Han mente det kunne bli nødvendig med en form for diktatur i Norge. «[…] og da vil vi kreve: ikke hverken et arbeider- eller borgerdiktatur, men et nasjonalt diktatur på lovens grunn og i medhold av grunnloven, der hjemler bondefolket i Norge den avgjørende makt i rikets og statens styre.» «Du og Quisling og jeg må bli triumviratet i det nye, skrev han til formannen i Bygdefolkets krisehjelp», [[Olav Lien]].<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987:108 og Nerbøvik, J. 1991:119.</ref>  

I forening med odelsbondedyrkingen er regions- og lokalpatriotisme et sterkt framtredende element i Sæters tankeverden. I raseideologiske termer framhever han østerdølene som bærere av de ypperligste egenskaper et folk kan ønske seg, og som et kjerneelement innen det norske bondearistokratiet. I en artikkelserie i Hamar Stiftstidende i 1930 skriver han følgende om «storgårder i Østerdalene»: «Der er noget lukket og reservert eksklusivt over disse gårder – en adelig fornem tilbaketrukkethet som hører til det sjeldne i vår populærsyke tid. […] Denne eksklusivitet bunner ikke bare i den økonomiske rikdom, men har sin egentlige rot i sinnet som resultat av en lang utviklingsprosess i slektenes og ættenes liv […] Disse herrer representerer de siste rester av den gamle norske saga-adel […] vi finner ætlinger av disse åndens adelsmenn spredt omkring i riket den dag i dag, men ingensteds så mange samlet som i Østerdalene. Her finner vi dem med deres sterke ariske øine, med rasepreget og den rendyrkede type. De sitter på sine gårder som fyrster og konger[…]» <ref>Artikkelserien utg. som bok i 1930, ''Østerdølene. Gammelt og nytt fra Østerdalene''. Jubileumsåret 1930. Sitatet på side 44.</ref>

Et viktig element i den aristokratiske livsholdning er omsorgsforpliktelsene man har overfor sine undergitte. En slik paternalistisk grunntone kan sies å manifestere seg hos Sæter blant annet i hans interesse og sympati både for [[Marcus Thrane]] og for de ikke-sosialistiske [[arbeiderforeningene]] som vokste fram i andre halvparten av 1800-tallet. Det kan trolig også sees som et element i hans engasjement i Bygdefolkets krisehjelp. Det er betegnende for den samme holdningen at han i 1932 lot deltakerne i den kommunistisk ledete [[hungermarsjen Trondheim-Oslo]] overnatte på Sætersgård, etter at de var blitt nektet husrom andre steder i bygda<ref>Nerbøvik, J. 1991:209</ref>.  

Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om jesuitterordenen (''Societas Jesu'', 1924).

Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble olsok markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934.

Tross en del tidstypiske utlegninger om stedegne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Storelvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]].  

Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[Metode:Generell_bygde-%2C_by-_og_regionshistorie#Kronologisk_eller_emnedelt.3F|emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]].

* Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], Røros.

* Ulateig, Egil: ''Dagbok frå ein rotnorsk nazist''. Samlaget. Oslo 1987.  

[[Kategori:Personer fra Tolga kommune]]

[[Kategori:Lokalhistorikere fra Hedmark]]