Ivar Sæter: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Referanser: Ny kategori) |
(Justeringer og korrektur) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under | <onlyinclude>{{thumb|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under andre verdenskrig ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude> | ||
== Livsløpet == | == Livsløpet == | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU. | I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU. | ||
{{sitat|Leve friheten! Leve oprøret, det | {{sitat|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro han han hadde paa folkets frigjørelse.!}} | ||
Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[DET TYVENDE AARHUNDREDE]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side. | Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[DET TYVENDE AARHUNDREDE]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side. | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
=== Nasjonalisme og odelsbondens herrerett === | === Nasjonalisme og odelsbondens herrerett === | ||
Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av via en radikal sosialdemokratisk periode | Ivar Sæters politiske og ideologiske holdninger kan følges i en linje fra radikal, republikansk venstrenasjonalisme fra 1880-åra av via en radikal sosialdemokratisk periode i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i Kristiania til en like radikal nasjonalsosialisme i 1930- og 1940-åra. At han selv betraktet denne linjen som naturlig og konsistent, kommer til uttrykk i et brev han skrev som åttiåring: «Mutter og jeg vi hører til glanstiden i Østerdalen. Vi var med de første i vår ungdoms kamptid i 1880-årene, og vi har hele tiden vært med i alle kamptider, og vi er nå med i kampen for det gamle og nye Norge under Vidkun Quislings førerskap i solkorsets seierstegn. Det er en velsignelse for oss at vi har holdt tappert fast ved vår ungdoms idealer.»<ref>Sitert etter Sandmæl, L.S. 1973.</ref> | ||
Det er iallfall ett element som synes å vært en konstant i hans ideologiske utviklingslinje, nemlig den i egentlig forstand bonderomantiske holdningen. Odelsbondestanden sees som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Sæter uttrykte dette i lyrisk form som følger i ''Bygdefolket'' (avisa til Bygdefolkets krisehjelp) i 1932: | Det er iallfall ett element som synes å vært en konstant i hans ideologiske utviklingslinje, nemlig den i egentlig forstand bonderomantiske holdningen. Odelsbondestanden sees som det sunne og rotekte befolkningselement i den norske nasjonen. Den utgjør landets naturlige aristokrati med en slags herrerett til landet. Sæter uttrykte dette i lyrisk form som følger i ''Bygdefolket'' (avisa til Bygdefolkets krisehjelp) i 1932: | ||
Linje 36: | Linje 36: | ||
:Bonden er herre med odelens rett.» | :Bonden er herre med odelens rett.» | ||
Omtrent på samme tid og i samme forum utdypet han dette slagordet i sakprosaens form. Han mente det kunne bli nødvendig med en form for diktatur i Norge. «[…] og da vil vi kreve: ikke hverken et arbeider- eller borgerdiktatur, men et nasjonalt diktatur på lovens grunn og i medhold av grunnloven, der hjemler bondefolket i Norge den avgjørende makt i rikets og statens styre.» «Du og Quisling og jeg må bli triumviratet i det nye, skrev han til formannen i Bygdefolkets | Omtrent på samme tid og i samme forum utdypet han dette slagordet i sakprosaens form. Han mente det kunne bli nødvendig med en form for diktatur i Norge. «[…] og da vil vi kreve: ikke hverken et arbeider- eller borgerdiktatur, men et nasjonalt diktatur på lovens grunn og i medhold av grunnloven, der hjemler bondefolket i Norge den avgjørende makt i rikets og statens styre.» «Du og Quisling og jeg må bli triumviratet i det nye,» skrev han til formannen i Bygdefolkets krisehjelp, [[Olav Lien]].<ref>Sitert etter Ulateig, E. 1987:108 og Nerbøvik, J. 1991:119.</ref> | ||
=== Lokalpatriotisme og rasetenkning === | === Lokalpatriotisme og rasetenkning === | ||
I forening med odelsbondedyrkingen er regions- og lokalpatriotisme et sterkt framtredende element i Sæters tankeverden. I raseideologiske termer framhever han østerdølene som bærere av de | I forening med odelsbondedyrkingen er regions- og lokalpatriotisme et sterkt framtredende element i Sæters tankeverden. I raseideologiske termer framhever han østerdølene som bærere av de ypperste egenskaper et folk kan ønske seg, og som et kjerneelement innen det norske bondearistokratiet. I en artikkelserie i Hamar Stiftstidende i 1930 skriver han følgende om «storgårder i Østerdalene»: «Der er noget lukket og reservert eksklusivt over disse gårder – en adelig fornem tilbaketrukkethet som hører til det sjeldne i vår populærsyke tid. […] Denne eksklusivitet bunner ikke bare i den økonomiske rikdom, men har sin egentlige rot i sinnet som resultat av en lang utviklingsprosess i slektenes og ættenes liv […] Disse herrer representerer de siste rester av den gamle norske saga-adel […] vi finner ætlinger av disse åndens adelsmenn spredt omkring i riket den dag i dag, men ingensteds så mange samlet som i Østerdalene. Her finner vi dem med deres sterke ariske øine, med rasepreget og den rendyrkede type. De sitter på sine gårder som fyrster og konger[…]» <ref>Artikkelserien utg. som bok i 1930, ''Østerdølene. Gammelt og nytt fra Østerdalene''. Jubileumsåret 1930. Sitatet på side 44.</ref> | ||
Allerede i 1908 skriver han slik om det han oppfatter som østerdølenes folkekarakter: «I vor demokratiske tid er det ikke tidsmæssig at hævde, at østerdølerne er aristokratiske, aristokratiske af sindelag, individuelle og subjektive som ingen anden stamme i vort land. Men det er nu saa, og jeg vil specielt lægge Østerdalsungdommen paa hjerte: ikke alene at bevare, men ligefrem opelske og udvikle sine aristokratiske instinkter.»<ref>Fra forordet til bygdeboka for Storelvdal 1908</ref> | Allerede i 1908 skriver han slik om det han oppfatter som østerdølenes folkekarakter: «I vor demokratiske tid er det ikke tidsmæssig at hævde, at østerdølerne er aristokratiske, aristokratiske af sindelag, individuelle og subjektive som ingen anden stamme i vort land. Men det er nu saa, og jeg vil specielt lægge Østerdalsungdommen paa hjerte: ikke alene at bevare, men ligefrem opelske og udvikle sine aristokratiske instinkter.»<ref>Fra forordet til bygdeboka for Storelvdal 1908</ref> | ||
=== Paternalisme === | === Paternalisme === | ||
Et viktig element i den aristokratiske livsholdning er omsorgsforpliktelsene man har overfor sine undergitte. En slik paternalistisk grunntone kan sies å manifestere seg hos Sæter blant annet i hans interesse og sympati både for [[Marcus Thrane]] og for de ikke-sosialistiske [[arbeiderforeningene]] som vokste fram i andre halvparten av 1800-tallet. Det kan trolig også sees som et element i hans engasjement i Bygdefolkets krisehjelp. Det er betegnende for den samme holdningen at han i 1932 lot deltakerne i den kommunistisk ledete [[hungermarsjen Trondheim-Oslo]] overnatte på Sætersgård, etter at de var blitt nektet husrom andre steder i bygda<ref>Nerbøvik, J. 1991:209</ref>. | Et viktig element i den aristokratiske livsholdning er omsorgsforpliktelsene man har overfor sine undergitte. En slik paternalistisk grunntone kan sies å manifestere seg hos Sæter blant annet i hans interesse og sympati både for [[Marcus Thrane]] og for de ikke-sosialistiske [[arbeiderforeningene]] som vokste fram i andre halvparten av 1800-tallet. Det kan trolig også sees som et element i hans engasjement blant ungsosialistene tidlig på 1900-tallet og seinere i Bygdefolkets krisehjelp. Det er betegnende for den samme holdningen at han i 1932 lot deltakerne i den kommunistisk ledete [[hungermarsjen Trondheim-Oslo]] overnatte på Sætersgård, etter at de var blitt nektet husrom andre steder i bygda<ref>Nerbøvik, J. 1991:209</ref>. | ||
=== Antiparlamentarisme === | === Antiparlamentarisme === | ||
Linje 58: | Linje 58: | ||
== Olsokstevnene på Sætersgård == | == Olsokstevnene på Sætersgård == | ||
[[Bilde:Dikt til Saetersgaard.jpg|thumb|Dikt til Sætersgårds ære, av Bjarne Engelstad. Trykt i Jesnæs bok om olsokstevnene på Sætersgård i 1922.]]Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på | [[Bilde:Dikt til Saetersgaard.jpg|thumb|Dikt til Sætersgårds ære, av Bjarne Engelstad. Trykt i Jesnæs bok om olsokstevnene på Sætersgård i 1922.]]Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på gården, i 1912, ble [[olsok]] markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vidt omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | ||
Så ble det i okkupasjonstiden igjen arrangert stevner på Sætersgård, nå nærmest i regi av NS. Quisling var på nytt hovedtaler, både i 1941 og 1942. I 1944 var det [[Erling Bjørnson|Erling Bjørnsons]] tur. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, [[Bjørnstjerne Bjørnson]], hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist.<ref>Feiring, T. 1989:75.</ref> Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran stortingsvalget i 1891 hadde Sæter fått Bjørnson til Tolga, der han holdt tale fra stabburstrappa på Sætersgård, i ettertid kjent som Bjørnson-trappa.<ref>Kvisli, K. 1950:110.</ref> Seinere lærte Sæter Bjørnson bedre å kjenne, blant annet fra opphold i Roma. | Så ble det i okkupasjonstiden igjen arrangert stevner på Sætersgård, nå nærmest i regi av NS. Quisling var på nytt hovedtaler, både i 1941 og 1942. I 1944 var det [[Erling Bjørnson|Erling Bjørnsons]] tur. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, [[Bjørnstjerne Bjørnson]], hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist.<ref>Feiring, T. 1989:75.</ref> Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran stortingsvalget i 1891 hadde Sæter fått Bjørnson til Tolga, der han holdt tale fra stabburstrappa på Sætersgård, i ettertid kjent som Bjørnson-trappa.<ref>Kvisli, K. 1950:110.</ref> Seinere lærte Sæter Bjørnson bedre å kjenne, blant annet fra opphold i Roma. | ||
Linje 74: | Linje 74: | ||
== Bygdebøkene == | == Bygdebøkene == | ||
Tross en del tidstypiske utlegninger om | Tross en del tidstypiske utlegninger om sted-egne egenskaper hos de lokale «folkestammer», er Sæters bygdebøker forholdsvis lite preget av den raseideologiske retorikken vi har sitert eksempler på fra andre deler av forfatterskapet. Sæter utga i alt seks bygdebøker i tidsrommet 1908-1926. Bøkene spenner geografisk vidt: [[Stor-Elvdal]] og [[Tolga]] i [[Østerdalen]], [[Folldal]] (også i Hedmark), [[Krødsherad]] i [[Buskerud]], [[Gjerdrum]] på [[Romerike]] og [[Målselv]] i [[Troms]]. | ||
Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[Metode:Generell_bygde-%2C_by-_og_regionshistorie#Kronologisk_eller_emnedelt.3F|emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]]. | Bøkene er nokså mye skåret over samme lest. Det er en lest som var i godt samsvar med retningslinjene som ble fremmet av det lokalhistoriske fagmiljøet på begynnelsen av 1900-tallet, med folk som [[Oscar Albert Johnsen]] og [[Lorens Berg]] i spissen. Sæters bygdebøker er inndelt i tematiske kapitler der han tar opp geografi og naturforhold, næringsliv, bygdenes eldste historie, styre og stell, embetsmanns- og lærerbiografier m.m. Det er dessuten alltid med et større kapittel om gardene i bygda. Bøkene er dermed eksempler på det som i lokalhistorisk sjangersammenheng kalles [[Metode:Generell_bygde-%2C_by-_og_regionshistorie#Kronologisk_eller_emnedelt.3F|emnedelte bygdebøker]]. De er også eksempler på den tidstypiske blandingen av [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|generell bygdehistorie]] og [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]]. |