322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (pirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholm]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig. | Faren gikk bort da Iver Huitfeldt var tolv år gammel. Det ble sørga for at han fikk en militær utdanning. Sjøforsvaret var det greieste stedet å gjøre militær karriere for en norsk adelsmann, og Iver Huitfeldt ble i 1681 lærling på [[Bremerholm]] i [[København]]. I årene 1685 til 1688 var han i nederlandsk orlogstjeneste, først som ''adelbors'', tilsvarende [[kadett]]. I 1687 ble han løytnant. Året etter gikk han i fransk tjeneste, og var blant annet med på et angrep mot Alger. Han vendte så hjem til den dansk-norske flåten, før han i 1690 igjen gikk i nederlandsk tjeneste. I 1691 var han tilbake i København og ble der kaptein. Senere samme år gikk han igjen i fransk tjeneste, og endte med å delta i sjøslag på begge sider under den pfalziske arvefølgekrig. | ||
Huitfeldt ble den 5. mai 1695 gift med [[Kirsten Røyem]] (1671–1750), som var datter av stiftamtmann [[Claus Nielsen Røyem]] (d. 1692) og [[Else Marie Dop]] (d. 1696). | |||
Sønnen [[Claus Iversen Huitfeldt]] ble [[lagmann]] i [[Fredrikstad]]. Datteren [[Else Huitfeldt]] (1703–1743) ble gift med lagmann på [[Opplandene]] [[Andreas Lachmann]] (hans andre ekteskap). | |||
==Skipsjef - og tilsidesatt== | ==Skipsjef - og tilsidesatt== | ||
Høsten 1695 kom han tilbake til Danmark, og etter dette forble han i dansk-norsk tjeneste. Han var skipssjef på flere tokt. Etter et mislykka forsøk på å seile en konvoi til Frankrike - konvoien ble oppgitt allerede før den forlot Norge - bosatte han seg på slektas setegård [[Tronstad (Hurum)|Tronstad]] i [[Hurum kommune|Hurum]]. Mens han bodde der satte han i gang skipsbygging i [[Ertsvika]] nedafor gården | Høsten 1695 kom han tilbake til Danmark, og etter dette forble han i dansk-norsk tjeneste. Han var skipssjef på flere tokt. Etter et mislykka forsøk på å seile en konvoi til Frankrike - konvoien ble oppgitt allerede før den forlot Norge - bosatte han seg på slektas setegård [[Tronstad (Hurum)|Tronstad]] i [[Hurum kommune|Hurum]]. Mens han bodde der satte han i gang skipsbygging i [[Ertsvika]] nedafor gården. | ||
Etter at han bosatte seg i Norge gjorde Huitfeldt for det meste tjeneste i administrative stillinger. I 1697 ble han forfremma til kommandørkaptein. Blant det arbeidet han utførte i perioden 1695 til 1709 var verving av matroser under konflikten med Sverige tidlig i 1700. Under krigen som fulgte sommeren samme år var han sjef på orlogsskipet «Prins Georg». Skipet ble ikke involvert i kamphandlinger. Han skrev i denne forbindelse til sine overordna at dersom det skulle utnevnes admiraler ba han om å ikke bli forbigått av yngre offiserer, selv om de skulle ha innflytelsesrike venner. | Etter at han bosatte seg i Norge gjorde Huitfeldt for det meste tjeneste i administrative stillinger. I 1697 ble han forfremma til kommandørkaptein. Blant det arbeidet han utførte i perioden 1695 til 1709 var verving av matroser under konflikten med Sverige tidlig i 1700. Under krigen som fulgte sommeren samme år var han sjef på orlogsskipet «Prins Georg». Skipet ble ikke involvert i kamphandlinger. Han skrev i denne forbindelse til sine overordna at dersom det skulle utnevnes admiraler ba han om å ikke bli forbigått av yngre offiserer, selv om de skulle ha innflytelsesrike venner. | ||