Iver Steen Thomle

Iver Steen Thomle (født 1. mars 1812 i Froland, død 16. september 1889) var jurist med en variert karriere, blant annet var han amtmann i Nedenes, senere mangeårig medlem av Høyesterett, fra 1878 høyesterettsjustitiarius.

Familie

Iver Steen Thomle var sønn av Erik Andreas Thomle (1782-1848) og Mette Maria Binneballe (1788-1878). Han ble gift i 1838 med datter av eieren av Frolands jernverk, Augusta Sofie Smith (1816-1843). Som enkemann giftet Thomle seg i 1845 med Juliane Marie Heyerdahl (1820-1897). Han var bror av høyesterettsdommer og Kristiania-ordfører August Thomle (1816-1889).

Liv og virke

Iver Steen Thomle ble født på Frolands jernverk, der faren på det tidspunktet var bokholder. I 1814 etablerte faren seg som handelsmann i Arendal, og Thomle gikk på middelskole og realskole der.

Thomle tok examen artium i Christiania i 1829, og studerte deretter jus. Han ble cand. jur. i 1833 og tok praktisk juridisk embetseksamen året etter. I 1834 ble han ansatt i Justisdepartementet som kopist, en stilling han hadde til 1836, da han ble fullmektig hos høyesterettsadvokat, senere statsminister Frederik Stang. Han var hos Stang i ett års tid, før han gikk tilbake til Justisdepartementet.

Thomle ble byråsjef i Justisdepartementet i 1838 og ekspedisjonssekretær (senere kalt ekspedisjonssjef) i 1840. I 1846 ble han utnevnt til byfogd i Arendal, men tiltrådte først i 1847, fordi han et halvår forble i Christiania som medlem av en offentlig kommisjon vedrørende ny kredittlovgivning.

Thomle var byfogd i Arendal fram til 1849, da han ble utnevnt til amtmann i Nedenes amt (tilsvarer dagens Aust-Agder). Han var amtmann fram til 1860, da han ble utnevnt til assessor (dommer) i Høyesterett. Fra 1878 var han høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde til 1886. Etter at han gikk av, var han ekstraordinær dommer i Høyesterett fram til sommeren det året han døde.

Som høyesterettsjustitiarius var Thomle visepresident i den Riksretten som i 1884 dømte regjeringen Selmer, som førte til at regjeringens ansvar overfor Stortinget ble fastslått (innføring av parlamentarisme). Han var som visepresident med på å utforme selve dommen.

Bosteder

Under sin embetstid som amtmann i Nedenes 1849-1860 bodde Iver Steen Thomle på gården Pusnes på Tromøy. Ved folketellingen for Christiania for 1865 er han oppført som Høiesteretsassessor på adressen Drammensveien 47. I folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som Kgl. Embedsmand på adressen Drammensveien 14 og ved folketellingen for 1885 er Thomle oppført som Justitiarius i Høiesteret på adressen Drammensveien 44 (Petersborg, revet i 1933 for å gi plass til bygningen til Det Norske Medicinske Selskab).

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I nekrolog over Thomle i Aftenposten 16. september 1889 (usignert) ble han omtalt slik (utdrag):

Med Iver Steen Thomle er en af vort lands mest fremragende embedsmænd gaaet bort. I alle de stillinger, han har indehavet, - som departementsmand, amtmand og dommer – har han vundet udelt anerkjendelse for sin almindelige administrative dygtighed, sin overlegne juridiske skrapsindighed og sin sjeldne evne til i en klar og udtømmende form at give udtryk for sine tanker. Ved sin humane og noble personlighed havde han derhos vundet alles agtelse, og i det amt, som hvis høieste civile øvrighed han virkede i 11 aar, bevares derfor hans minde med høiagtelse og ærbødighed.

Iver Steen Thomle er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Høiesterets Justitiarius er benyttet på gravminnet.

Thomle ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i København i 1878, ved dets 400-årsjubileum.

Thomles gate på Frogner i Oslo fikk navn etter Iver Steen Thomle i 1896.

Kilder og referanser

• Aftenposten 16. september 1889: nekrolog over Iver Steen Thomle.
• Aftenposten 18. september 1889: dødsannonse for Iver Steen Thomle
• G. Hallager: Norges høiesteret 1815-1915. B. 1 : 1815-1863. Aschehoug, 1915.
• Store Norske leksikon om Iver Steen Thomle
• Christensen: Arendals Kommunes Portrætsamling (1892).
• Folketellingen for Christiania 1865
• Folketellingen for Christiania 1875
• Folketellingen for Kristiania 1885