Iver Steen Thomle: Forskjell mellom sideversjoner
(→Familie: lenker) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Iver Steen Thomle gravminne.jpg|Iver Steen Thomle er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
Iver Steen Thomle ble født på Frolands jernverk, der faren på det tidspunktet var bokholder. I 1814 etablerte faren seg som handelsmann i [[Arendal]], og Thomle gikk på middelskole og realskole der. Rundt 1830 etablerte faren seg i Christiania. | Iver Steen Thomle ble født på Frolands jernverk, der faren på det tidspunktet var bokholder. I 1814 etablerte faren seg som handelsmann i [[Arendal]], og Thomle gikk på middelskole og realskole der. Rundt 1830 etablerte faren seg i Christiania. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Thomle var byfogd i Arendal fram til 1849, da han ble utnevnt til amtmann i [[Nedenes amt]] (tilsvarer dagens [[Aust-Agder]]). Han var amtmann fram til 1860, da han ble utnevnt til assessor (dommer) i [[Høyesterett]]. Fra 1878 var han høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde til 1886. Etter at han gikk av, var han ekstraordinær dommer i Høyesterett fram til sommeren det året han døde. | Thomle var byfogd i Arendal fram til 1849, da han ble utnevnt til amtmann i [[Nedenes amt]] (tilsvarer dagens [[Aust-Agder]]). Han var amtmann fram til 1860, da han ble utnevnt til assessor (dommer) i [[Høyesterett]]. Fra 1878 var han høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde til 1886. Etter at han gikk av, var han ekstraordinær dommer i Høyesterett fram til sommeren det året han døde. | ||
Som høyesterettsjustitiarius var Thomle visepresident i den [[Riksretten]] som i 1884 dømte regjeringen Selmer, som førte til at regjeringens ansvar overfor Stortinget ble fastslått (innføring av parlamentarisme). Han var som visepresident med på å utforme selve dommen. | Som høyesterettsjustitiarius var Thomle visepresident i den [[Riksretten]] som i 1884 dømte regjeringen Selmer, som førte til at regjeringens ansvar overfor Stortinget ble fastslått (innføring av [[parlamentarisme]]). Han var som visepresident med på å utforme selve dommen. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Thomles gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Thomles gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I nekrolog over Thomle i Aftenposten 16. september 1889 (usignert) ble han omtalt slik (utdrag): | I nekrolog over Thomle i Aftenposten 16. september 1889 (usignert) ble han omtalt slik (utdrag): | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{ | {{Thumb|Iver Steen Thomle dødsannonse Aftenposten 1889.JPG |Faksimile fra Aftenposten 18. september 1889: dødsannonse for Iver Steen Thomle.}} | ||
* Aftenposten 16. september 1889: nekrolog over Iver Steen Thomle. | * Aftenposten 16. september 1889: nekrolog over Iver Steen Thomle. | ||
* Aftenposten 18. september 1889: dødsannonse for Iver Steen Thomle | * Aftenposten 18. september 1889: dødsannonse for Iver Steen Thomle | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
* {{hbr1-1|pf01053257029301|Iver Steen Thomle}} | * {{hbr1-1|pf01053257029301|Iver Steen Thomle}} | ||
{{DEFAULTSORT: Thomle,Iver Steen}} | {{DEFAULTSORT:Thomle,Iver Steen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Dommere]] | [[Kategori:Dommere]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:47
Iver Steen Thomle (født 1. mars 1812 i Froland, død 16. september 1889 i Kristiania) var jurist med en variert karriere, blant annet var han amtmann i Nedenes, senere mangeårig medlem av Høyesterett, fra 1878 høyesterettsjustitiarius.
Familie
Iver Steen Thomle var sønn av Erik Andreas Thomle (1782-1848) og Mette Maria Binneballe (1788-1878). Han ble gift i 1838 med datter av eieren av Frolands jernverk, Augusta Sofie Smith (1816-1843), som døde i en drukningsulykke. Som enkemann giftet Thomle seg i 1845 med Juliane Marie Heyerdahl (1820-1897). Han var bror av høyesterettsdommer og Kristiania-ordfører August Thomle (1816-1889).
Liv og virke
Iver Steen Thomle ble født på Frolands jernverk, der faren på det tidspunktet var bokholder. I 1814 etablerte faren seg som handelsmann i Arendal, og Thomle gikk på middelskole og realskole der. Rundt 1830 etablerte faren seg i Christiania.
Thomle tok examen artium i Christiania i 1829, og studerte deretter jus. Han ble cand. jur. i 1833 og tok praktisk juridisk embetseksamen året etter. I 1834 ble han ansatt i Justisdepartementet som kopist, en stilling han hadde til 1836, da han ble fullmektig hos høyesterettsadvokat, senere statsminister Frederik Stang. Han var hos Stang i ett års tid, før han gikk tilbake til Justisdepartementet.
Thomle ble byråsjef i Justisdepartementet i 1838 og ekspedisjonssekretær (senere kalt ekspedisjonssjef) i 1840. I 1846 ble han utnevnt til byfogd i Arendal, men tiltrådte først i 1847, fordi han et halvår forble i Christiania som medlem av en offentlig kommisjon vedrørende ny kredittlovgivning.
Thomle var byfogd i Arendal fram til 1849, da han ble utnevnt til amtmann i Nedenes amt (tilsvarer dagens Aust-Agder). Han var amtmann fram til 1860, da han ble utnevnt til assessor (dommer) i Høyesterett. Fra 1878 var han høyesterettsjustitiarius, en stilling han hadde til 1886. Etter at han gikk av, var han ekstraordinær dommer i Høyesterett fram til sommeren det året han døde.
Som høyesterettsjustitiarius var Thomle visepresident i den Riksretten som i 1884 dømte regjeringen Selmer, som førte til at regjeringens ansvar overfor Stortinget ble fastslått (innføring av parlamentarisme). Han var som visepresident med på å utforme selve dommen.
Bosteder
Under sin embetstid som amtmann i Nedenes 1849-1860 bodde Iver Steen Thomle på gården Pusnes på Tromøy. Ved folketellingen for Christiania for 1865 er han oppført som Høiesteretsassessor på adressen Drammensveien 47. I folketellingen samme sted for 1875 er han oppført som Kgl. Embedsmand på adressen Drammensveien 14 og ved folketellingen for 1885 er Thomle oppført som Justitiarius i Høiesteret på adressen Drammensveien 44 (her lå Petersborg, en løkkeiendom overtatt av faren rundt 1831, revet i 1933 for å gi plass til bygningen til Det Norske Medicinske Selskab). Det er mulig at han flyttet til Petersborg etter morens død i 1878. Thomle døde på Petersborg.
Ettermæle
I nekrolog over Thomle i Aftenposten 16. september 1889 (usignert) ble han omtalt slik (utdrag):
| Med Iver Steen Thomle er en af vort lands mest fremragende embedsmænd gaaet bort. I alle de stillinger, han har indehavet, - som departementsmand, amtmand og dommer – har han vundet udelt anerkjendelse for sin almindelige administrative dygtighed, sin overlegne juridiske skrapsindighed og sin sjeldne evne til i en klar og udtømmende form at give udtryk for sine tanker. Ved sin humane og noble personlighed havde han derhos vundet alles agtelse, og i det amt, som hvis høieste civile øvrighed han virkede i 11 aar, bevares derfor hans minde med høiagtelse og ærbødighed. | ||
Iver Steen Thomle er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Høiesterets Justitiarius er benyttet på gravminnet.
Thomle ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1857, til kommandør i 1873 og han mottok storkorset i 1879. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i København i 1878, ved dets 400-årsjubileum.
Thomles gate i Bydel Frogner i Oslo, som ligger nær der Thomles eiendom Petersborg lå, fikk navn etter Iver Steen Thomle i 1896.
Kilder og referanser
- Aftenposten 16. september 1889: nekrolog over Iver Steen Thomle.
- Aftenposten 18. september 1889: dødsannonse for Iver Steen Thomle
- Christensen: Arendals Kommunes Portrætsamling (1892).
- G. Hallager: Norges høiesteret 1815-1915. B. 1 : 1815-1863. Aschehoug, 1915.
- Store Norske leksikon om Iver Steen Thomle
- Iver Steen Thomle i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Iver Steen Thomle i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Iver Steen Thomle i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.