322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
'''Sefardiske jøder''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på [[Den iberiske halvøy]] ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. | '''Sefardiske jøder''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på [[Den iberiske halvøy]] ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. | ||
Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange | Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jødar frå [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikkje-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikkje-[[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikkje-europeiske jøder. | ||
Sefardisk jødedom | Sefardisk jødedom blei utvikla hovudsakeleg i mellomalderens Spania og Portugal. Den sefardiske jødedommen skiljer seg ut frå askenasisk jødedom hovudsakeleg i ritualet for [[rosj hasjaná]] og [[Kippur|jom kippúr]], i uttala av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i interpretasjonen av [[halakha|halakhá]] og i ein del liturgiske detaljar. | ||
Begrepet sefardisk | Begrepet sefardisk tyder i all vesentlighet «spansk» og kommer fra ''Sefarad'' (hebraisk: סְפָרַד, tiberiansk: ''Səp̄āráḏ''), ein bibelsk lokalisering. Obadjas bok i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, 1–20: ''«Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.»'' Denne lokaliseringa er diskutabel, men «Sefarad» blei uansett identifisert av seinare jøder som Den iberiske halvøy. | ||
Sefardiske | Sefardiske jødar, tidlegare mest kjend som «[[Portugisarjødar|Portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og busettingsrett i [[Norge]] — i motsetnad til [[Asjkenaziske jødar|askenasiske jødar]], som i utgangspunktet trengte kongeleg leidebrev. Den sefardiske innreiseretten blei varierande praktisert, og det er døme på at sefardiske jøder blei fengsla på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnlova]] av [[17. mai]] [[1814]] blei eit totalforbud mot jødisk innreise sett i kraft. Dei få ikkje-assimilerte sefardiske jødar som blei att i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet blei oppheva for sefardiske jødar av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovudsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringa av [[1851]]. | ||
=== Romaniotes og bené Roma === | === Romaniotes og bené Roma === | ||