276 462
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 30: | Linje 30: | ||
'''Purím''' ([[hebraisk]]) eller '''púrem''' ([[jiddisch]]) er ei høgtid som ikkje finst nemnt i ''Torá'' (Lova) eller ''Nebiím'' (Profetane). Grunnlaget finst i ''Megillàt Estér'' (Esters bok), der det står skildra korleis Hadassá (seinare kjent som dronning Estér) og onkelen hennar, Mordekhái, bergar dei persiske jødane frå undergang. Høgtida, som fell i overgangen mellom seinvinter og tidleg vår, blir feira ved opplesing av ''Megillàt Estér'', ved å gje ''misjlóaḥ manót'' (matgåver) til naboar, slekt og vener, ved å drikke vin (gjerne i store mengder), ved å kle seg ut og ved song, musikk og underhaldning. Mange asjkenaziske jødar held eit såkalla ''púremshpíl'' — eit skodespel med handling henta frå, eller i det minste inspirert av, purímhistoria. Ein annan skikk er å halde parodiske føredrag om tilsynelatande alvorlege emne men der ordspel, tabu-reverseringar og rein surrealisme er vanlege trekk. | '''Purím''' ([[hebraisk]]) eller '''púrem''' ([[jiddisch]]) er ei høgtid som ikkje finst nemnt i ''Torá'' (Lova) eller ''Nebiím'' (Profetane). Grunnlaget finst i ''Megillàt Estér'' (Esters bok), der det står skildra korleis Hadassá (seinare kjent som dronning Estér) og onkelen hennar, Mordekhái, bergar dei persiske jødane frå undergang. Høgtida, som fell i overgangen mellom seinvinter og tidleg vår, blir feira ved opplesing av ''Megillàt Estér'', ved å gje ''misjlóaḥ manót'' (matgåver) til naboar, slekt og vener, ved å drikke vin (gjerne i store mengder), ved å kle seg ut og ved song, musikk og underhaldning. Mange asjkenaziske jødar held eit såkalla ''púremshpíl'' — eit skodespel med handling henta frå, eller i det minste inspirert av, purímhistoria. Ein annan skikk er å halde parodiske føredrag om tilsynelatande alvorlege emne men der ordspel, tabu-reverseringar og rein surrealisme er vanlege trekk. | ||
[[image:2873 hanukkijja fraa Trondheim.jpg|thumb|right|Gammal '' | [[image:2873 hanukkijja fraa Trondheim.jpg|thumb|right|Gammal ''ḥanukkijja'' (''ḥanukká''-lysestake) frå Trondheim. ''Sjamásj''en (den niande armen) manglar. {{byline|Olve Utne}}]] | ||
'''Ḥanukká''' ([[hebraisk]]) eller '''chàneke''' ([[jiddisch]]) finst ikkje nemnt i ''Tenákh'', men er basert på historia vi finn i dei apokryfe Makkabearbøkene. Ḥanukká er ei åtte dagar lang høgtid som blir markert kring nymåne i desember — frå den 25. ''kislév'' etter den jødiske kalenderen. Høgtida blir markert ved levande lys, feit mat og mjølkemat, og i nyare tid har det vorte gradvis vanlegare å gje gåver til kvarandre. | '''Ḥanukká''' ([[hebraisk]]) eller '''chàneke''' ([[jiddisch]]) finst ikkje nemnt i ''Tenákh'', men er basert på historia vi finn i dei apokryfe Makkabearbøkene. Ḥanukká er ei åtte dagar lang høgtid som blir markert kring nymåne i desember — frå den 25. ''kislév'' etter den jødiske kalenderen. Høgtida blir markert ved levande lys, feit mat og mjølkemat, og i nyare tid har det vorte gradvis vanlegare å gje gåver til kvarandre. | ||
Linje 37: | Linje 37: | ||
=== Portugisarjødar, eller sefardim === | === Portugisarjødar, eller sefardim === | ||
{{Utdypende artikkel|Sefardiske jøder|Portugisarjødar}} | {{Utdypende artikkel|Sefardiske jøder|Portugisarjødar}} | ||
'''Sefardiske jøder''' | '''Sefardiske jøder''' eller eintal '''sefardi''' og fleirtal '''sefardim''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') og analogisk òg eintal '''sefard''' og fleirtal '''sefardar''' ([[nynorsk|nyn.]]) / '''sefarder''' ([[bokmål|bm.]]), er eit omgrep som hovudsakleg viser til [[jødar]] med historiske røter på [[Den iberiske halvøy]]a ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[mellomalderen]] føre dei vart utvisinga i [[1492]] frå [[Castilla]] og [[1497]] frå [[Portugal]] og [[Aragón]]. Termen blir òg bruka meir generelt om jødar som følgjer sefardisk [[liturgi]] eller som kjem frå andre tradisjonar og har gått inn i sefardisk tradisjon. | ||
Sefardim i denne forstand omfattar primært: | |||
* ''maghrebiske sefardim'' frå [[Marokko]], [[Algerie]], og [[Tunisia]]; | |||
* ''osmanske sefardim'' frå [[Hellas]], [[Tyrkia]] og [[Israel]] samt andre land på Balkan og kring det austlege Middelhavsområdet; og | |||
* ''portugisarjødar'' frå blant anna [[Italia]], [[Frankrike]], [[Nederland]], [[Storbritannia]] og [[USA]]/[[Karibia]]; denne sistnemnde gruppa har òg fleire hundre års historie i [[Hamburg]]-området og Skandinavia. | |||
Tildels blir termen òg bruka om ikkje-iberiske jødar frå arabiskspråklege land såvel som helt generelt om jødar av ikkje-[[Asjkenaziske jødar|asjkenazisk]] opphav. I israelsk daglegtale blir termen ofte bruka om ikkje-europeiske jødar. | |||
Sefardisk jødedom utvikla seg hovudsakleg i mellomalderens Spania og Portugal. Sefardisk jødedom er ulik frå askenasisk jødedom blant anna i ritualet for [[rosj hasjaná]] og [[Kippur|(jom) kippúr]]; i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]]; i terminologibruk; i interpretasjonen av [[halakha|halakhá]]; og i ein del liturgiske detaljar. | |||
<!-- Omgrepet sefardisk tyder i all vesentlighet «spansk» og kommer fra ''Sefarad'' (hebraisk: סְפָרַד, tiberiansk: ''Səp̄āráḏ''), ein bibelsk lokalisering. Obadjas bok i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, 1–20: ''«Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.»'' Denne lokaliseringa er diskutabel, men «Sefarad» blei uansett identifisert av seinare jøder som Den iberiske halvøy. --> | |||
«[[Portugisarjødar|Portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og busettingsrett i [[Noreg]] — i motsetnad til [[Asjkenaziske jødar|asjkenaziske jødar]], som i utgangspunktet trong kongeleg leidebrev for innreise. Den sefardiske innreiseretten vart varierande praktisert, og det finst eksempel på at sefardim vart fengsla på [[1700-talet]]. Med [[Grunnlova]] av [[17. mai]] [[1814]] vart det innført eit totalforbud mot jødisk innreise. Dei få ikkje-assimilerte sefardiske jødane som vart att i Noreg etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Innreise- og busettingsforbodet for portugisarjødar vart oppheva av [[Høgsterett]] dem [[4. november]] [[1844]]. Dei [[mosaiske trossamfunn|jødiske samfunna]] som finst i Noreg i dag har i all hovudsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|asjkenazisk]] innvandring etter grunnlovsendringa av [[1851]]. | |||
=== Romaniotes og bené Roma === | === Romaniotes og bené Roma === | ||
Linje 52: | Linje 57: | ||
{{Utdypende artikkel|Asjkenaziske jødar}} | {{Utdypende artikkel|Asjkenaziske jødar}} | ||
== | == Ideologiske retningar == | ||
Fram til tida kring 1800 hadde dei moderne politiske retningane av jødedommen ikkje utkrystallisert seg enno. Mange av trekka vi i dag finn i dei ulike retningane fanst allereie i tradisjonell jødedom, og variasjonen var hovudsakleg geografisk/kulturell. | Fram til tida kring 1800 hadde dei moderne politiske retningane av jødedommen ikkje utkrystallisert seg enno. Mange av trekka vi i dag finn i dei ulike retningane fanst allereie i ''tradisjonell jødedom'', og variasjonen var hovudsakleg geografisk/kulturell. | ||
'''Reformjødedom''' eller '''progressiv jødedom''' oppstod som retning først og fremst i [[Hamburg]] først på [[1800-talet]]. | '''Reformjødedom''' eller '''progressiv jødedom''' oppstod som retning først og fremst i [[Hamburg]] først på [[1800-talet]]. | ||
'''Ortodoks jødedom''' oppstod som retning i Hamburg tidleg på 1800-talet som reaksjon på reformjødedommen. [[DMT Oslo]] er ei ortodoks meinigheit. [[ | '''Ortodoks jødedom''' oppstod som separat retning i Hamburg tidleg på 1800-talet som reaksjon på reformjødedommen. [[DMT Oslo]] er ei ortodoks meinigheit. Det tidlegare DMT Trondheim, frå [[2017]] [[Det jødiske samfunn i Trondheim]], har òg vore ortodoks, men med ein del element frå ikkje-ortodoks jødedom; særleg er å merke at sjabbát og jom tov (heilagdag) er sett til fast tid i synagogen — start kl. 17:30 heile året — der tradisjonelle ortodokse og masorti synagogar normalt har varierande tidspunkt etter kva tid det er solnedgang. | ||
'''Konservativ jødedom''', seinare særleg kalla '''masorti jødedom''' i Europa og Israel, oppstod utover andre halvpart av 1800-talet som ei mellomliggjande retning mellom ortodoks jødedom og reformjødedom. Det geografiske tyngdepunktet var Breslau (Wrocław) og etter kvart New York. Den mest [[egalitarianisme|egalitære]] fløya skilte seg etter kvart ut under namnet '''rekonstruksjonistisk jødedom'''. Både masorti og rekonstruksjonistisk jødedom er karakterisert ved at det tradisjonelle ritualet er bevart i alle sine hovudtrekk, men det blir gjerne lagt vekt på dei kjeldene ein ser på som meir kompatible med samfunnet i dag. Bruk av instrument, inkludert [[pipeorgel]] enkelte stader, kan forekomma, men det er like vanleg at gudstenesta føregår utan instrument i dei synagogane der det blir lagt vekt på klassisk form. I dei meir liberale gruppene og i synagogar med ein meir uformell profil er bruk av gitar, rytmeinstrument og liknande ganske vanleg, særleg i Nord-Amerika. Hovudskiljet mellom masorti jødedom og rekonstruksjonistisk jødedom er at den sistnemnte oftast er noko meir eintydig radikal i egalitære spørsmål — inkludert kjønn, legning, religiøs klasse og religiøs/etnisk bakgrunn. I Skandinavia er masorti jødedom hovudretninga i dei jødiske samfunna i [[Göteborg]] og [[Stockholm]]. Judiska församlingen i Stockholm og DMT Trondheim har hatt ein del kontakt gjennom åra, og gjennom dette har enkelte element av masorti jødedom vore tilgjengelege for norske jødar. | '''Konservativ jødedom''', seinare særleg kalla '''masorti jødedom''' i Europa og Israel, oppstod utover andre halvpart av 1800-talet som ei mellomliggjande retning mellom ortodoks jødedom og reformjødedom. Det geografiske tyngdepunktet var Breslau (Wrocław) og etter kvart New York. Den mest [[egalitarianisme|egalitære]] fløya skilte seg etter kvart ut under namnet '''rekonstruksjonistisk jødedom'''. Både masorti og rekonstruksjonistisk jødedom er karakterisert ved at det tradisjonelle ritualet er bevart i alle sine hovudtrekk, men det blir gjerne lagt vekt på dei kjeldene ein ser på som meir kompatible med samfunnet i dag. Bruk av instrument, inkludert [[pipeorgel]] enkelte stader, kan forekomma, men det er like vanleg at gudstenesta føregår utan instrument i dei synagogane der det blir lagt vekt på klassisk form. I dei meir liberale gruppene og i synagogar med ein meir uformell profil er bruk av gitar, rytmeinstrument og liknande ganske vanleg, særleg i Nord-Amerika. Hovudskiljet mellom masorti jødedom og rekonstruksjonistisk jødedom er at den sistnemnte oftast er noko meir eintydig radikal i egalitære spørsmål — inkludert kjønn, legning, religiøs klasse og religiøs/etnisk bakgrunn. I Skandinavia er masorti jødedom hovudretninga i dei jødiske samfunna i [[Göteborg]] og [[Stockholm]]. Judiska församlingen i Stockholm og DMT Trondheim har hatt ein del kontakt gjennom åra, og gjennom dette har enkelte element av masorti jødedom vore tilgjengelege for norske jødar. | ||
Andre retningar finst òg. Den av desse som i første grad er aktuell i Noreg er den nyḥasidiske, egalitære rørsla '''jødisk fornying''' (Jewish Renewal). | Andre retningar finst òg. Den av desse som i første grad er aktuell i Noreg er den nyḥasidiske, egalitære rørsla '''jødisk fornying''' (Jewish Renewal). Rabbinar [[Lynn Feinberg]] vart ordinert i februar [[2010]] etter studium ved det rabbinske seminaret deira. Ho er den første kvinnelege rabbinaren frå Skandinavia.<ref>Holm, Tine: [http://www.nrk.no/kanal/nrk_p2/1.6157868 «Uortodoks rabbiner»], på NRK P2, søndag 3. august 2008.</ref> | ||
== Jødedommen i Noreg == | == Jødedommen i Noreg == | ||
Linje 84: | Linje 89: | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
== Lenkjer == | == Lenkjer == | ||
Linje 90: | Linje 95: | ||
* [http://www.jodiskemuseum.no/ Det jødiske museet i Trondheim] | * [http://www.jodiskemuseum.no/ Det jødiske museet i Trondheim] | ||
* [http://www.dmt.oslo.no/ Det Mosaiske Trossamfund i Oslo] | * [http://www.dmt.oslo.no/ Det Mosaiske Trossamfund i Oslo] | ||
* [ | * [https://djst.no/ Det jødiske samfunn i Trondheim] | ||
* [ | * [https://makomrachelleah.no/ Makom Rachel Leah] | ||
* [http:// | * [https://jkfest.no/ Jødisk kulturfestival Trondheim] | ||
* [http://esnoga.no/w/ Esnoga.no] | |||
* [https://www.jødedommen.no/ Jødedommen.no] | |||
[[ | [[Kategori:Jødisk religion| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}} | {{nn}} |