Skribenter
94 708
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|15406cr parokhet 5670 Trondheim.jpg|''Parókhet'' (arkforheng) (datert 5670 (1910)) frå [[synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] i [[Trondheim]].|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|15406cr parokhet 5670 Trondheim.jpg|''Parókhet'' (arkforheng) (datert 5670 (1910)) frå [[synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] i [[Trondheim]].|[[Olve Utne]]}} | ||
'''[[Jødedom]]''' er den tradisjonelle religionen til [[jødar|det jødiske folket]]. Jødedommen er ein monoteistisk religion som har grunnlag i ''Tenákh'' (Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet) med hovudvekta på ''Toráen'' (Mosebøkene). Hovudretninga av jødedommen i dag er ''rabbinsk jødedom'', som i tillegg baserer seg den munnlege tradisjonen som han nedfeller seg i ''[[Talmúd]]'' med sine kommentarar. Sjølv om det på mange tidspunkt i historia har vore eit mindre tal jødar i Noreg, er det først sidan dei par siste tiåra av [[1800-talet]] at det har vore offentlege jødiske gudstenester her i landet. I dag finst det fullt ut organiserte jødiske meinigheiter i [[Oslo]] ([[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]) og [[Trondheim kommune|Trondheim]] ([[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim]]), men føre [[andre verdskrigen]] var det òg meir eller mindre organiserte grupper andre stader, inkludert i [[Kristiansund kommune|Kristiansund]] (sjå [[Jødedom i Kristiansund]]). </onlyinclude> | '''[[Jødedom]]''' er den tradisjonelle religionen til [[jødar|det jødiske folket]]. Jødedommen er ein monoteistisk religion som har grunnlag i ''Tenákh'' (Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet) med hovudvekta på ''Toráen'' (Mosebøkene). Hovudretninga av jødedommen i dag er ''rabbinsk jødedom'', som i tillegg baserer seg den munnlege tradisjonen som han nedfeller seg i ''[[Talmúd]]'' med sine kommentarar. Sjølv om det på mange tidspunkt i historia har vore eit mindre tal jødar i Noreg, er det først sidan dei par siste tiåra av [[1800-talet]] at det har vore offentlege jødiske gudstenester her i landet. I dag finst det fullt ut organiserte jødiske meinigheiter i [[Oslo]] ([[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]) og [[Trondheim kommune|Trondheim]] ([[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim]]), men føre [[andre verdskrigen]] var det òg meir eller mindre organiserte grupper andre stader, inkludert i [[Kristiansund kommune|Kristiansund]] (sjå [[Jødedom i Kristiansund]]). </onlyinclude> | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
== Kulturelle retningar == | == Kulturelle retningar == | ||
''' | === Portugisarjødar, eller sefardim === | ||
{{Utdypende artikkel|Sefardiske jøder|Portugisarjødar}} | |||
'''Sefardiske jøder''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på [[Den iberiske halvøy]] ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. | |||
Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder. | |||
Sefardisk jødedom ble utviklet hovedsakelig i middelalderens Spania og Portugal. Den sefardiske jødedommen skiller seg ut fra askenasisk jødedom hovedsakelig i ritualet for [[rosj hasjaná]] og [[Kippur|jom kippúr]], i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i interpretasjonen av [[halakha|halakhá]] og i en del liturgiske detaljer. | |||
''' | Begrepet sefardisk betyr i all vesentlighet «spansk» og kommer fra ''Sefarad'' (hebraisk: סְפָרַד, tiberiansk: ''Səp̄āráḏ''), en bibelsk lokalisering. Obadjas bok i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, 1–20: ''«Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.»'' Denne lokaliseringen er diskutabel, men «Sefarad» ble uansett identifisert av senere jøder som Den iberiske halvøy. | ||
Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar|Portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]]. | |||
=== Romaniotes og bené Roma === | |||
=== Høgtyske jødar, eller asjkenazim === | |||
{{Utdypende artikkel|Asjkenaziske jødar}} | |||
== Politiske retningar == | == Politiske retningar == | ||
Linje 85: | Linje 94: | ||
* [http://safon.org/nn/index.php/Emne:J%C3%B8dedom Safon.org] | * [http://safon.org/nn/index.php/Emne:J%C3%B8dedom Safon.org] | ||
[[kategori: | [[kategori:jødisk religion| ]] | ||
[[kategori:jødisk historie og kultur]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}} |