Skribenter
95 108
redigeringer
Jødedom: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kulturelle retningar
(lenkje til fotografen) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
== Kulturelle retningar == | == Kulturelle retningar == | ||
=== | === Portugisarjødar, eller sefardim === | ||
{{Utdypende artikkel|Sefardiske jøder|Portugisarjødar}} | |||
'''Sefardiske jøder''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på [[Den iberiske halvøy]] ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. | |||
Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder. | |||
Sefardisk jødedom ble utviklet hovedsakelig i middelalderens Spania og Portugal. Den sefardiske jødedommen skiller seg ut fra askenasisk jødedom hovedsakelig i ritualet for [[rosj hasjaná]] og [[Kippur|jom kippúr]], i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i interpretasjonen av [[halakha|halakhá]] og i en del liturgiske detaljer. | |||
Begrepet sefardisk betyr i all vesentlighet «spansk» og kommer fra ''Sefarad'' (hebraisk: סְפָרַד, tiberiansk: ''Səp̄āráḏ''), en bibelsk lokalisering. Obadjas bok i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, 1–20: ''«Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.»'' Denne lokaliseringen er diskutabel, men «Sefarad» ble uansett identifisert av senere jøder som Den iberiske halvøy. | |||
Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar|Portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]]. | |||
=== Romaniotes og bené Roma === | === Romaniotes og bené Roma === | ||
=== Høgtyske jødar, eller asjkenazim === | === Høgtyske jødar, eller asjkenazim === | ||
{{Utdypende artikkel|Asjkenaziske jødar}} | |||
== Politiske retningar == | == Politiske retningar == | ||
| Linje 83: | Linje 94: | ||
* [http://safon.org/nn/index.php/Emne:J%C3%B8dedom Safon.org] | * [http://safon.org/nn/index.php/Emne:J%C3%B8dedom Safon.org] | ||
[[kategori: | [[kategori:jødisk religion| ]] | ||
[[kategori:jødisk historie og kultur]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}} | |||