276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
==Oppheving== | ==Oppheving== | ||
{{ | {{Thumb|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG|[[Henrik Wergeland]] var sentral i å få fjernet forbudet mot jøders adgang til riket, noe innskriften på hans grav vitner om.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}} | ||
Da jødeparagrafen ble tatt opp på nytt i 1840, med [[Henrik Wergeland]] som fremste talsmann for å fjerne den, måtte flere av dem som hadde vært med på Eidsvoll på nytt ta standpunkt til spørsmålet. Flere hadde skiftet mening i mellomtiden. Det gjaldt for eksempel [[Gustav Peter Blom]], som hadde stemt for forbudet på Eidsvoll, men som nå gikk inn for å oppheve det. Også Nicolai Wergeland skal ha forandret mening. Men iallfall to av dem som hadde stemt for jødeforbudet i 1814, holdt fast ved sitt standpunkt i 1840-åra, Teis Lundegaard og stattholder [[Severin Løvenskiold]]. «Især sistnevnet viste ved flere anledninger i hvor høy grad han var imot å gi jødene adgang til landet,» skriver [[Oskar Mendelsohn]] om dette. | Da jødeparagrafen ble tatt opp på nytt i 1840, med [[Henrik Wergeland]] som fremste talsmann for å fjerne den, måtte flere av dem som hadde vært med på Eidsvoll på nytt ta standpunkt til spørsmålet. Flere hadde skiftet mening i mellomtiden. Det gjaldt for eksempel [[Gustav Peter Blom]], som hadde stemt for forbudet på Eidsvoll, men som nå gikk inn for å oppheve det. Også Nicolai Wergeland skal ha forandret mening. Men iallfall to av dem som hadde stemt for jødeforbudet i 1814, holdt fast ved sitt standpunkt i 1840-åra, Teis Lundegaard og stattholder [[Severin Løvenskiold]]. «Især sistnevnet viste ved flere anledninger i hvor høy grad han var imot å gi jødene adgang til landet,» skriver [[Oskar Mendelsohn]] om dette. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg|thumb|300px|right|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']] | [[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg|thumb|300px|right|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']] | ||
En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar| | En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar|portugiserjøder]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. Bakgrunnen for dette var en sak i [[Høyesterett]], der [[Leon Lopez]] og [[Emanuel Philipsen]] hadde blitt arrestert på falsk grunnlag i [[Christiania]]. Høgsterett kom til at portugisarjøder ikke var å regne som forbudt i riket. | ||
Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser». | Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser». | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
==Okkupasjonstiden== | ==Okkupasjonstiden== | ||
{{ | {{Thumb|Anti-semittisk graffiti Oslo 1941.jpg|Antismemittisk hets ble stadig med vanlig etter den tyske invasjonen, her i [[Oslo]] i [[1941]]. {{byline|Anders Beer Wilse}}}} | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse. | Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
==Andre endringer== | ==Andre endringer== | ||
{{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | {{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | ||
Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]]. | Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for å beholde bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]]. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:1814]] | [[Kategori:1814]] | ||
[[Kategori:1851]] | [[Kategori:1851]] | ||