Jødeparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner

Den vanlige betegnelsen «jødeparagrafen» er godt begrunnet på tross av at paragrafen egentlig dreide seg om den norske statens forhold til religionen generelt, og inneholdt forbud også mot andre grupperinger enn jødene. Men forbudet mot jøder var det som hadde størst rekkevidde sett i historisk perspektiv. Utestengningen av jesuitter og munkeordener hadde begrensede praktiske konsekvenser. Viktigere er likevel den prinsipielle forskjellen mellom bestemmelsene om jesuitter og munkerpå den ene siden og den om jødene på den andre siden. Det førstnevnte rettet seg mot det en mente kunne være undergravende organisasjoner, og ville i tilfelle ramme personer som hadde inntatt bevisste ideologiske standpunkter og tatt konsekvensen av dette ved et målrettet organisasjonsarbeid. Jødeforbudet må derimot tolkes i en etnisk forståelsesramme. Det gjaldt diskriminering av det som i tiden var forstått som et ''folk''. Det rammet barn og voksne, kvinner og menn, uten hensyn til faktisk virksomhet og individuelle standpunkter. Jødeforbudet var i sitt vesen rasistisk.