Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Paragrafen blir innført == | == Paragrafen blir innført == | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, var det ingen bestemmelser om jøder. I andre bevarte grunnlovsutkast finnes det imidlertid tydelige, til dels utførlig begrunnede, forslag til forbud mot jøder. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, var det ingen bestemmelser om jøder. I andre bevarte grunnlovsutkast finnes det imidlertid tydelige, til dels utførlig begrunnede, forslag til forbud mot jøder. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdels udelukkede fra Adgang til Riget.» | |||