Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Religiøs ensretting eller rasisme? == | == Religiøs ensretting eller rasisme? == | ||
Den vanlige betegnelsen «jødeparagrafen» er godt begrunnet på tross av at paragrafen egentlig dreide seg om den norske statens forhold til religionen generelt, og medførte diskriminering også mot andre grupperinger enn jødene. | Den vanlige betegnelsen «jødeparagrafen» er godt begrunnet på tross av at paragrafen egentlig dreide seg om den norske statens forhold til religionen generelt, og medførte diskriminering også mot andre grupperinger enn jødene. Forbudet mot jøder var det som hadde størst rekkevidde sett i historisk perspektiv. Utestengningen av jesuitter og munkeordener hadde til sammenligning begrensede praktiske konsekvenser. Det er også en viktig prinsipiell forskjell mellom bestemmelsene om jesuitter og munker på den ene siden og den om jødene på den andre. Det førstnevnte rettet seg mot det en mente kunne være undergravende organisasjoner, og ville i tilfelle ramme personer som hadde inntatt bevisste ideologiske standpunkter og tatt konsekvensen av dette ved et målrettet organisasjonsarbeid. Jødeforbudet må derimot tolkes i en etnisk forståelsesramme. Det gjaldt diskriminering av det som i tiden var forstått som et ''folk''. Det rammet barn og voksne, kvinner og menn, uten hensyn til faktisk virksomhet og individuelle standpunkter. Jødeforbudet var i sitt vesen rasistisk. | ||
== Paragrafen blir innført == | == Paragrafen blir innført == | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, var det ingen bestemmelser om jøder. I andre bevarte grunnlovsutkast finnes det imidlertid tydelige, til dels utførlig begrunnede, forslag til forbud mot jøder. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, var det ingen bestemmelser om jøder. I andre bevarte grunnlovsutkast finnes det imidlertid tydelige, til dels utførlig begrunnede, forslag til forbud mot jøder. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdels udelukkede fra Adgang til Riget.» | I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdels udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i jødeforbudet. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenters å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | ||
==Oppheving== | ==Oppheving== | ||