Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Når det står at jøder «ere fremdeles udelukkede» viser dette til bestemmelsen i [[Christian Vs Norske Lov]] av [[1687]] om at jøder måtte ha kongelig leidebrev for å oppholde seg i Norge. I den nye bestemmelsen var det ingen åpning for bruk av leidebrev, og jøder som kom til Norge risikerte arrestasjon og deportasjon. I noen tilfeller ble de også bøtelagt. </onlyinclude> | Når det står at jøder «ere fremdeles udelukkede» viser dette til bestemmelsen i [[Christian Vs Norske Lov]] av [[1687]] om at jøder måtte ha kongelig leidebrev for å oppholde seg i Norge. I den nye bestemmelsen var det ingen åpning for bruk av leidebrev, og jøder som kom til Norge risikerte arrestasjon og deportasjon. I noen tilfeller ble de også bøtelagt. </onlyinclude> | ||
== Religiøs ensretting eller | == Religiøs ensretting eller etnisk diskriminering? == | ||
Den vanlige betegnelsen «jødeparagrafen» er godt begrunnet på tross av at paragrafen egentlig dreide seg om den norske statens forhold til religionen generelt, og medførte diskriminering også mot andre grupperinger enn jødene. Forbudet mot jøder var det som hadde størst rekkevidde sett i historisk perspektiv. Utestengningen av jesuitter og munkeordener hadde til sammenligning begrensede praktiske konsekvenser. Det er også en viktig prinsipiell forskjell mellom bestemmelsene om jesuitter og munker på den ene siden og den om jødene på den andre. Det førstnevnte rettet seg mot det en mente kunne være undergravende organisasjoner, og ville i tilfelle ramme personer som hadde inntatt bevisste ideologiske standpunkter og tatt konsekvensen av dette ved et målrettet organisasjonsarbeid. Jødeforbudet må derimot tolkes i en etnisk forståelsesramme. Det gjaldt diskriminering av det som i tiden var forstått som et ''folk''. Det rammet barn og voksne, kvinner og menn, uten hensyn til faktisk virksomhet og individuelle standpunkter. Jødeforbudet var | Den vanlige betegnelsen «jødeparagrafen» er godt begrunnet på tross av at paragrafen egentlig dreide seg om den norske statens forhold til religionen generelt, og medførte diskriminering også mot andre grupperinger enn jødene. Forbudet mot jøder var det som hadde størst rekkevidde sett i historisk perspektiv. Utestengningen av jesuitter og munkeordener hadde til sammenligning begrensede praktiske konsekvenser. Det er også en viktig prinsipiell forskjell mellom bestemmelsene om jesuitter og munker på den ene siden og den om jødene på den andre. Det førstnevnte rettet seg mot det en mente kunne være undergravende organisasjoner, og ville i tilfelle ramme personer som hadde inntatt bevisste ideologiske standpunkter og tatt konsekvensen av dette ved et målrettet organisasjonsarbeid. Jødeforbudet må derimot tolkes i en etnisk forståelsesramme. Det gjaldt diskriminering av det som i tiden var forstått som et ''folk''. Det rammet barn og voksne, kvinner og menn, uten hensyn til faktisk virksomhet og individuelle standpunkter. Jødeforbudet var antisemittisk diskriminering. | ||
== Paragrafen blir innført == | == Paragrafen blir innført == | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder. I andre bevarte grunnlovsutkast finnes det imidlertid tydelige, til dels utførlig begrunnede, forslag til forbud mot jøder. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> I andre bevarte grunnlovsutkast finnes det imidlertid tydelige, til dels utførlig begrunnede, forslag til forbud mot jøder. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]] og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdels udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i jødeforbudet. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenters å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdels udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i jødeforbudet. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenters å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
==Andre endringer== | ==Andre endringer== | ||
Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot endring. | Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot endring. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||